torsdag 26. mai 2011

Bjørn Belto- Thriller del 2 og 3. Anmeldelse av Paktens Voktere & Lucifers Evangelium


Tittel: Paktens voktere
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2007/2011
ISBN: 978-82-03-19388-0
Sider: 512



KORT OM HANDLINGEN I PAKTENS VOKTERE:
Arkeologen Bjørn Belto reiser til Island, nærmere bestemt Reykholt, Snorre Sturlasson sitt gamle rike, for å hjelpe sin venn presten Sira Magnus med ett manuskript – et Codex Snorri. Codex Snorri er et pergament fylt med koder, tekster, kart og okkulte symboler. Hva prøvde Snorre å skjule eller vokte?

Sira blir funnet død dagen etter Bjørn sin ankomst, manuskriptet er borte.
Bjørn innleder nå sin jakt på gamle manuskripter, koder og runerebuser. En jakt på hemmeligheter som har ligget skjult siden vikingtiden, Olav den Helliges tid.

”Konger og jarler, høvdinger og riddere, skalder og edsvorne menn forenes i den hellige sirkel av VOKTERE av den guddommelige hemmelighet.

Alene skal de utvalgte og innvidde tolke de skjulte ord og dulgte tegn.”
sitat s. 91.


Tittel: Lucifers Evangelium
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2009/2011
ISBN: 978-82-03-19782-6
Sider: 471



KORT OM HANDLINGEN I LUCIFERS EVANGELIUM:
Arkeologen Bjørn Belto mottar en telefon og blir bedt om assistere når en konservator i Kiev finner et mumifisert lik i et grottekloster. Det merkverdige med dette funnet er at mumien ikke er oppdaget før nå og ingen vet hvem denne personen var. En munk? En pilegrim? Han ligner en vampyr..

”I hendene, som var så radmagre at de lignet klørne til et reptil, holdt mumien om et sammenrullet manuskript” sitat s. 22



HVA JEG MENER:
Historien i Paktens Voktere var en fornøyelse å lese, jeg ble fenget fra side en og jeg klarte ikke å legge den fra meg, derimot ble jeg skuffet over historien i Lucifers Evangelium. Skuffelsen ble nok for stor når jeg leste siste del av boken (LE), komplottet var etter min mening og håp, rett og slett dårlig.

Begge bøkene har ett godt driv i seg, du lar deg rive med. Spesielt likte jeg komplottet i Paktens voktere. Dette er Egelands svar på jakten på den ”den hellige gral” og den er fantastisk.

Dessverre så er ikke språket like bra i disse to bøkene som den første. Det blir for liten tid til å presentere personene i boken her, tempoet er heseblesende og bøkene er heller fylt med historiske fortellinger enn karakteristikker. Det kan nok være lurt å ha lest Sirkelens Ende før en begir seg ut på disse to siste bøkene i Belto thrillerne, da det blir litt snevert og for eksempel kun referere til Belto som den underfundige arkeologen og albinoen uten videre forklaring. På en annen side kan det være mer ødeleggende for historien men litt mer karakteristikker Egeland, Please!

Jeg har lest andre anmeldelser av disse bøkene og de fleste ser ut til å like Lucifers Evangelium bedre enn Paktens voktere, i mitt tilfelle er det motsatt.

Gleder meg til neste bok i serien, hvis det kommer fler!

torsdag 21. april 2011

Ungdommens yrskap og konsekvenser. Anmeldelse av Hett Blod


Tittel: Hett Blod
Orginal tittel: Chaleur du sang
Forfatter: Irène Némirovsky
Oversatt av: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg 2008
ISBN: 978-82-91614-69-4
Sider: 126






HANDLINGEN I HETT BLOD:


Historien blir fortalt av Sylvestre også kalt Silvio. Det er hans betraktinger av mennesker omkring seg som utspiller seg i en liten landsby i Frankrike.

Hett Blod er i sær en beretning om utroskap, det som det lille samfunnet vet men som ikke blir fortalt. Silvio er den som står på utsiden, han har aldri giftet seg og bor i et lite hus i utkanten av landsbyen, allikevel er alltid Silvio i nærheten når ting skjer.

Når Colette, datteren til familien Érard gifter seg men etter ett års tid blir enke da hennes mann plutselig blir funnet i elven ved huset deres.

Når en og samme mann blir observert med to forskjellige kvinner som kjenner hverandre men som ikke vet hvor nærme de egentlig står hverandre.

Når Hélèn Érard, mor til Colette, ikke helt viser seg å være den trofaste og kjærlige hustruen hun viser verden.

Og når Silvio egentlig står nærmere begivenhetene enn det han gir uttrykk for.


HVA JEG MENER:

Dette er en meget godt fortalt historie og med forfatterens evne til å tolke menneskers liv og tanker gjør det til at denne lille historien på litt over 100 sider blir meget interessant lesning. Boken er meget godt skrevet og Hett blod henspeiler seg på ungdommens yrskap.

Det skal sies at boken ble skrevet før andre verdenskrig men den ble ikke utgitt før i 2007. Irène Némirovsky ble tatt til fange 13 juli 1942 og bare ved at hun brakte en mengde kladder og manuskripter i sikkerhet, papirer som kom frem fra glemselen i 2005, gjør at vi kan lese hennes historie.

onsdag 20. april 2011

Påskekrim? Anmeldelse av Sirkelens Ende


Tittel: Sirkelens Ende
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2001/2009
ISBN: 978-82-03-18974-6
Sider: 392









HANDLINGEN I SIRKELENS ENDE:
Arkeologen Bjørn Belto arbeider som kontrollør ved en utgravning ved Værne kloster i Østfold, et samarbeidsprosjekt med norske og internasjonale arkeologer. Der gjør de ett funn av et relikvieskrin av gull. Belto bemerker at de ikke følger prosedyrer under utgravingen av skrinet og det blir tatt opp av jorden og fraktet raskt av sted av den internasjonale arkeologen Professor Llyleworth. Som kontrollør føler Belto seg lurt og tar opp jakten på skrinet, det er ett funn gjort på norsk jord og det er nå i hendene på en grisk utenlandsk arkeolog.

Professor Llyleworth og hans gjeng undervurderer Belto. Belto får tak i skrinet og gjemmer det til han finner ut sannheten om hva skrinet inneholder. Dette innleder jakten på Belto og Beltos jakt på sannheten.


HVA JEG MENER:

Historien i Sirkelens ende er en fornøyelse å lese. Den blir fortalt i jeg- person av Bjørn Belto, er nevrotisk albino med et absurd forhold til sin egen mor i voksen alder og likeledes et meget artig forhold til sin egen penis. Dette er god krim etter min smak. Tempoet er ikke høyt men allikevel fenger komplottet og med en god dose humor gjør den at jeg gleder meg til å lese de to andre bøkene som er kommet ut om Bjørn Belto. Jeg synes Tom Egeland skriver godt og gir et innblikk i en fiktiv verden som skaper spenning og vekker min nyskjerrighet.

søndag 10. april 2011

KATE MORTON



“Når jeg var liten, gjemte jeg meg alltid for å lese. Det var så tilfredsstillende å lese at jeg hadde på følelsen av at det på en eller annen måte kunne være ulovlig”

Kate Morton ble født i 1976 i Berri, Sør Australia. Hun er den eldste av tre søstre og familien flyttet flere ganger før de slo seg ned i Tamborine Moutain. Der gikk hun på en liten landsbyskole og benyttet fritiden på å oppfinne nye leker sammen med hennes søstre. Hun likte å lese fra en tidlig alder og hennes favoritt forfatter var Enid Blyton. Det var mysterier og hemmeligheter som opptok tankene hennes og gjorde at hun lå våken om natten enten ved å lese eller å skrive selv.

Senere studerte Kate tale og drama ved Trinity College, London og tok et sommer kurs i Shakespeare ved Royal Academy of Dramatic Art, London. En tid trodde hun at hennes fremtid lå i teateret men en dag stod det klart for henne at det ikke var å stå på scenen hun elsket. Det var ordene.

Selv om hun alltid hadde skrevet, hadde det ikke gått opp for henne før nå at bøker faktisk var skrevet av virkelig mennesker. Hun satte seg seriøst ned og skrev to manuskripter som fremdeles ligger i bunnen av en skuff, før hun skrev historien som i 2006 ble utgitt ved navnet ”Tilbake til Riverton”. Samtidig gikk hun ut fra Universitetet i Queensland med First class honours i Engelsk litteratur hvorpå hun mottok et stipend for å sluttføre hennes Master grad fokusert på tragedie i Viktoriansk litteratur. Hun gjør pr i dag (iht. Kilder) sin doktor avhandling hvor hun forsker på samtids romaner som sammenfatter elementer av gotisk og mystisk fantasi.

Kate Morton sine bøker er publisert i 38 land. ”Tilbake til Riverton” (2006) har vunnet mange priser. Hennes andre bok ”Den Glemte Hagen” kom ut i 2008 også den ble godt premiert. Den tredje boken ”The Distant Hours” kom ut i 2010 ble raskt en best selger. Kate Morton fortsetter å skrive bøker som hun kan forsvinne inn i. En dag drømmer!

Kate Morton er gift med Davin, en jazz musiker og kompositør og de har to sønner. De bor i Paddington en forstad til Brisbane, Australia.

The Distant Hours utkommer på norsk i mai under tittelen ”En Svunnen tid”. Årstallene på bøker er utgivelser på originalspråket.

Kilder: http://www.katemorton.com/
http://en.wikipedia.org/wiki/Kate_Morton

torsdag 7. april 2011

Gamle slott og hemmeligheter. Anmeldelse av The Distant Hours.


Tittel: The Distant Hours
Forfatter: Kate Morton
Forlag: Mantle, 2010
ISBN: 978-0-230-74832-3
Sider: 670








HANDLINGEN I THE DISTANT HOURS:

Edie Burchill og hennes mor har aldri stått nær hverandre men når ett brev fra 50 år tilbake kommer i posten en søndagsmorgen med avsenderadresse Milderhurst slott i Kent, begynner Edie å tro at deres forhold er som det er på grunn av en gammel hemmelighet.

Som 13 åring ble Edies mor evakuert under 2 verdenskrig. Hun blir plukket ut av den mysteriske kvinnen Juniper Blythe for å bo på Milderhurst slott med hennes familie. Familien Blythe består av Juniper, hennes to eldre søstre som er tvillinger og hennes far Raymond, forfatteren av 1918s barneklassiker The True History of the Mud Man. I det store slottet åpner det seg en ny verden for Edies mor, hun oppdager bøker, fantasi og skrivning men også farer.

50 år senere leter Edie etter svar på morens hemmelighet. Hun blir dratt mot Milderhurst slott og de eksentriske Blythe søstrene. Søstrene er nå gamle damer men de lever fortsatt sammen hvorpå tvillingsøstrene tar hånd om Juniper som er blitt drevet gal etter at hennes forlovde forlot henne i 1941.

På innsiden av det forfalne slottet begynner Edie å nøste sammen trådene på morens fortid men det er også andre hemmeligheter innenfor veggene på Milderhurst slott. Edie er på vei til å lære mer enn hun noen gang hadde forestilt seg. Sannheten om hva som skjedde i de tapte minnene/timene har lenge vente på å bli funnet.

HVA JEG MENER:
Kate Morton har igjen skrevet en bok om gamle slott og hemmeligheter som venter på å bli funnet. Bakgrunnsbildene hun benytter er ganske så like i alle hennes tre bøker men allikevel så må jeg si at det fenger meg. Det som eventuelt trekker ned er side antallet, dette er en massiv bok på nesten 700 sider som gjerne kunne vært kuttet ned på. Det blir mange linjer hvor jeg bare skumleser til hendelser begynner å ta fatt igjen.

Så hva er det med Kate Mortons bøker som jeg liker så godt? Jeg elsker gamle slott og gamle hemmeligheter. Slott med hemmelige ganger som gjør at de som bor der kan følge med på deg uten at du vet at de er der og hendelser som venter på å bli fortalt fenger min nyskjerrighet. Språket er enkelt men med meget god flyt, du lever deg inn i skikkelsene og omgivelsene rundt dem og du blir veldig godt kjent med dem.

Dette er ikke min favoritt Kate Morton bok, det er Den Glemte Hage for god til etter min smak men jeg vil allikevel anbefale denne boken.

mandag 7. mars 2011

Anmeldelse av En Sang om Lengsel

Tittel: En Sang om Lengsel
Orginal tittel: The Long Song
Forfatter: Andrea Levy
Oversatt til Norsk: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Kagge Forlag, 2011

ISBN: 978-82-489-11030-5
Sider: 345






HANDLINGEN I EN SANG OM LENGSEL:
July blir født blant sukkerrørene på plantasjen Amity på Jamaica, som slave. Som liten jente blir hun tatt fra sin mor for å være huspike for søsteren til plantasjeeieren, Caroline Mortimer. Hun blir tatt fordi Caroline trenger selskap og synes hun er ett yndig barn mest fordi hun denne dagen gir Caroline oppmerksomhet. Etterlengtet oppmerksomhet. Dette er også siste dagen på mange år at July ser moren sin Kitty.

Det er livet til July og den senere plantasjeeieren Caroline Mortimer vi følger livene til. July er historiefortelleren. Livet går fra slavetiden, Babtistkrigen i 1831 og slavetidens slutt.

HVA JEG MENER:
Jeg må innrømme at jeg har tenkt på om jeg skal anmelde denne eller ei. Som du ser har jeg valgt å gjøre det. Denne boken fenget meg ikke i det hele tatt. Historien blir for platt. Det er ikke noe driv i den og den gjør meg ikke spent på å få vite mer om personene i boka. Det var kun ett avsnitt i boken som fenget, dessverre.

Språket er mest irriterende, det er klart at det er kan være bra når en skildrer personene ved å benytte slang men en leser forstår raskt hvordan språket mellom slavene og de engelske eierne ville ha forholdt seg annerledes ved kun å beskrive det. Det dårlige språket er til tider grusomt å følge.

Det forfatteren gjør bra er å levere en historie hvor fortelleren er en gammel dame som skriver ned sine opplevelser. Du føler de er sanne.

Fra bokomslaget:
Du kjenner meg ikke ennå, men jeg er fortelleren av dette verket. Sønnen min, Thomas, som utgir denne boken, forteller meg at det er vanlig å gi leseren en liten smakebit av romanen på baksiden. Som din historieforteller kan jeg avsløre at denne fortellingen utspiller seg på Jamaica i de siste turbulente årene av slavetiden og de førte årene av friheten som fulgte.


July er ei slavejente som bor på sukkerplantasjen Amity, og det er hennes liv som er sentrum for fortellingen. Hun var der da baptistkrigen raste i 1831, og hun var til stede da slaveriet ble erklært slutt. Sønnen min sier at jeg må avsløre historien til Julys mor, Kitty, også, og til negrene som jobbet på plantasjene, historien til Caroline Mortimer, den hvite kvinnen som eide plantasjen og historiene til mange av de andre menneskene også – de er for mange til å nevnes her. Men du skal nok få et innblikk i de historiene som er relevant for den store sammenhengen.



Sønnen min foreslår også at jeg må skrive at det er en spennende reise gjennom den tiden som disse menneskene reiste gjennom. Han vil at jeg skal skrive alt dette så leseren kan bestemme seg om de vil lese boken eller ikke. «For noe vissvass», sier jeg til sønnen min. La dem lese og bestemme selv.

torsdag 3. mars 2011

Ett lite livstegn….


Det har ikke blitt mye blogging på meg den siste tiden men jeg er inne kikker på andre blogger stadig vekk. Jeg er midt i periode hvor det ikke blir så mye lesing. Mye av dette er på grunn av at jeg ikke har funnet de helt store bøkene å lese.
Akkurat nå leser jeg En sang om Lengsel av Andrea Levy og har gjort det lenge nå, dessverre fenger ikke denne meg noe særlig men jeg har bestemt meg for å lese hele.
Jeg har andre bøker liggende på vent som jeg gleder meg til å lese. Disse har jeg spart til min etterlengtede ferie. To uker i Thailand, da skal det leses.


De som blir med på ferien er:
Kate Morton – The Distant Hours
Michael Gregorio – Critique of Criminal Reason
Carolina De Robertis – The Invisible Mountain
Ann Syréhn Tomasevic – Glass og Aske

Håper å komme sterkere tilbake når leselyst og fascinerende bøker igjen lander i mine hender.