Karina Hollekim. Anmeldelse av Den vidunderlige følelsen av frykt.

Tittel: Den vidunderlige følelsen av frykt
Forfatter: Karina Hollekim og Odd Harald Hauge
Forlag: Gyldendal, 2011
ISBN: ISBN/EAN: 9788205400771
Sider: 208

 

HANDLINGEN I DEN VIDUDERLIGE FØLELSEN AV FRYKT:

Dette er biografien om Karina Hollekim, basehopper og skikjører.

Karina er ei jente som stadig søker nye utfordringer og skyver frykten til side.
I sin søken kommer også mange skader og hun bevitner på nærhold andre som omkommer i den samme sporten hun er utøver av men hun gir aldri opp, hun skyver frykten og tanken på døden vekk, hun skal ut og opp.

Hun er en verdens ledende jente innen basehopp, Karina gjør som gutta og føler seg som en av gutta. Sponset av blant annet verdens største sponsorfirma -energidrikken Red Bull, føler hun at hun må prestere og må skyve grensene lengre og lengre.

Men det er ikke dette som endrer livet hennes totalt.
I 2006 deltar hun i ett "vanlig" arrangement hvor hun og flere fallskjermhoppere skal underholde. Hun hopper ut av flyet og de skal lande over ett vann. Liten risiko.

Fallskjermen har snurr på linene og Karina klarer ikke å få rette dem opp. Hun skjønner at dette kommer til å gå galt. Skjermen og Karina spinner rundt noen ganger før hun lander med beina først i en stein i 100 km/t.

Dette resulterer i 21 åpne brudd i høyre ben og hun mister rundt 3 liter blod. Menneskekroppen har ca 5 liter blod.

Etter flere år med rehabilitering, ett tjuetalls operasjoner og en pågående stahet fra både hennes far og hun selv,  kommer hun seg på beina igjen. Hun kan gå og hun kjører på ski igjen.

Nå lever Karina ett aktivt liv igjen og holder motivasjonsforedrag rundt om i verden.

HVA JEG MENER:

Karina Hollekim er født i 1976. Dette er tidlig i livet for å skrive en biografi.

Men når en ikke lever ett "normalt" liv og opplever det å få beskjeden du kan aldri gå igjen men gjør det - Da kan en skrive biografi i en alder av 33 år.

Jeg hadde hørt litt om Karina tidligere og også sett henne på programmet "Oppdrag Sognefjorden" men mer kjente jeg ikke til henne, helt til en kollega av meg kom med boken og sa at denne må du lese.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av å lese biografier men her ble interessen vekket i meg.

I og med at jeg selv er en person som liker utfordringer, natur og doser av adrenalin, dog ikke i samme slag og omfang som Karina, fanget boken meg veldig. Jeg blir inspirert av denne jenta som bare gir jernet. Hun tør å satse og lar ingenting stoppe seg - for ett pågangsmot. Bare det å aldri la skader og smerter stoppe deg (selv om det blir en vane) og bygge deg opp gang på gang sier ikke reint lite om en person.

Er Karina Hollekim er stein gal? - Absolutt! men hvorfor ikke... Jeg er i alle fall inspirert og imponert!

Anbefaler boken på det sterkeste.

PST! Vil ikke anbefale den som nattbordslektyre, noe jeg prøvde noen ganger men jeg ble så giret at jeg ikke fikk sove før langt på natt. Den er virkelig godt skrevet.

Så hvis du har litt "maur" i blodet, les den på dagtid!

Anmeldelse av Indias Datter

Tittel: Indias Datter
Original Tittel: Secret Daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Oversatt til Norsk: Sidsel Melby
Forlag: Juritsen Forlag, 2011
ISBN: 978-82-8205-139-2
Sider: 368

 

 

 

 

 

 

HANDLINGEN I INDIAS DATTER:

Karita skal føde sitt andre barn og hun håper det blir en gutt. Hennes første barn var ei jente. Ei jente som mannen hennes tok seg av. Hvor han hadde begravd spedbarnet visste hun ikke men denne gangen ville hun ta saken i egne hender dersom det ble en pike. Karita og Jasu er fattige bønder, ett lite pikebarn vil kun føre med seg sorger og senere i livet må de betale en stor medgift for å få henne gift. Penger de ikke har. En gutt derimot kan hjelpe til på gården.

Karita føder ett pikebarn. Hun trygler sin mann til å gi henne ett døgn sammen med barnet før han dreper det, med hjelp fra søsteren får Karita plassert jenta på ett barnehjem. Datteren hun aldri vil glemme.

Asha vokser opp i USA hos adoptivforeldrene men dragningen mot India blir for stor. 20 år gammel, utdannet journalist får hun ett stipend til å reise til India som reporter.

Her begynner hun å nøste opp sin bakgrunn.

HVA JEG MENER:

Boken er en flott fortelling om en virkelighet som er fjern for de fleste av oss. Det er en fortelling om mødres kamp for deres barn.

Språket er levende, det gjør at du føler deg i blant personene og stedene de befinner seg på. Boken er lettlest men historien er såpass god at du leser den fra perm til perm fort. Den er ikke av de beste Indiske fortellinger men den er verdt å lese.