Påskekrim? Anmeldelse av Sirkelens Ende

Tittel: Sirkelens Ende
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2001/2009
ISBN: 978-82-03-18974-6
Sider: 392








HANDLINGEN I SIRKELENS ENDE:
Arkeologen Bjørn Belto arbeider som kontrollør ved en utgravning ved Værne kloster i Østfold, et samarbeidsprosjekt med norske og internasjonale arkeologer. Der gjør de ett funn av et relikvieskrin av gull. Belto bemerker at de ikke følger prosedyrer under utgravingen av skrinet og det blir tatt opp av jorden og fraktet raskt av sted av den internasjonale arkeologen Professor Llyleworth. Som kontrollør føler Belto seg lurt og tar opp jakten på skrinet, det er ett funn gjort på norsk jord og det er nå i hendene på en grisk utenlandsk arkeolog.

Professor Llyleworth og hans gjeng undervurderer Belto. Belto får tak i skrinet og gjemmer det til han finner ut sannheten om hva skrinet inneholder. Dette innleder jakten på Belto og Beltos jakt på sannheten.


HVA JEG MENER:

Historien i Sirkelens ende er en fornøyelse å lese. Den blir fortalt i jeg- person av Bjørn Belto, er nevrotisk albino med et absurd forhold til sin egen mor i voksen alder og likeledes et meget artig forhold til sin egen penis. Dette er god krim etter min smak. Tempoet er ikke høyt men allikevel fenger komplottet og med en god dose humor gjør den at jeg gleder meg til å lese de to andre bøkene som er kommet ut om Bjørn Belto. Jeg synes Tom Egeland skriver godt og gir et innblikk i en fiktiv verden som skaper spenning og vekker min nyskjerrighet.