Kjærlighetshistorie med historisk sus fra Italia. Anmeldelse av Fruen av Saronno.

Tittel: Fruen av Saronno
Original Tittel: The Madonna of the Almonds
Forfatter: Marina Fiorato
Oversatt til Norsk: Siri Fürst Skogmo
Forlag: Vega Forlag, 2010
ISBN: 978-82-8211-143-0
Sider: 327

HANDLINGEN I FRUEN FRA SARONNO:

Simonetta di Soronno lever som adelskvinne i Lombardia, Italia på 1500-tallet. Hennes mann Lorenzo faller i krigen og med dette finner hun også ut at hele deres formue er forsvunnet. Simonetta må finne en måte å redde huset sitt. Hun selger alt av verdi og kler seg i sin døde manns gamle jaktuniform og ved sin buekunst blir hun en jeger. Dette innbringer ikke nok penger til å redde situasjonen og hun går til en myteomspunnet jøde for hjelp. Jøder på denne tiden er et jaktet folk, de har ord på seg for å spise sine barn og de er også beskyldt av Kirken for å ha drept Jesus Kristus. Dette stopper ikke Simonetta, som utvikler et nært vennskap til Mandorata –Jøden.

Samtidig ankommer Leonardo da Vincis favorittelev, Bernadino Luini byen. Han skal dekorere landsbykirken med en religiøs fresken. Hans øyne faller på adelskvinnen Simonetta, den vakreste kvinnen han har sett i sitt liv og han ønsker å portrettere henne som selveste Jomfru Maria. Ganske så ufrivillig takker Simonetta ja til oppdraget grunnet dette vil gi henne en viss inntekt, penger som er sårt trengt. Fra denne dag utvikler det seg et kjært bånd mellom kunstneren og adelskvinnen. Et forhold som vil bli satt på prøve og som fører til at Bernadino må flykte fra Lombardia og gå i dekning.

I en annen by oppdager noen jenter en villmann i skogen. Han kan ikke snakke, han har mistet hukommelsen og han er dekket av grusomme sår. Hvem er denne mannen?

HVA JEG MENER:

Dette er en kjærlighetshistorie med historisk sus. Dette er også fortellingen om vennskapet mellom to personer uavhengig av deres religiøse tro. Historien om hvordan man kan/må endre seg for å overleve og også slik at andre kan få en fremtid.
Hva som får en person til totalt å endre oppfatningen av verden rundt en, hvordan lykken kommer der du mist venter den.

Dette er en sukkersøt historie, den er rimelig lettlest og du skjønner raskt hvordan enkelte hendelser vil ende. Bokens historie er ganske så gjennomsiktig og det gjør boken til tider langtekkelig. Allikevel synes jeg historien er god, den tar opp viktige tema og en får også innblikk i hendelser som preget 1500 tallet.

Terningkast 4.

(Fra bokomslaget)
Bernardino Luini, Leonardo da Vincis favorittelev, får i oppdrag å male en religiøs freske i en landsbykirke i Lombardia. Der blir han trollbundet av Simonetta di Saronno, en ung adelskvinne som har mistet både sin ektemann og formue i strid.

I en av freskene udødliggjør kunstneren Simonettas skjønnhet og sorg i Jomfru Marias skikkelse. Etter hvert som verket trer frem i kirken, vokser også følelsene mellom kunstner og modell. Deres romanse bryter med de religiøse normene i landsbyen, og når skandalen er et faktum, trues ikke bare deres kjærlighet, men også kunstnerens liv settes på spill.

Simonettas fortvilede situasjon tvinger frem hennes kreative evner. Inspirert av Bernadino og med hjelp fra en mystisk jøde med gullhånd, skaper hun en drikk av mandler, det eneste hun har igjen av verdi. Likøren blir berømt under navnet Amaretto di Saronno, og hun makter å gjenoppbygge sin formue. Men hvordan får en ung, stum soldat innvirkning på Simonettas liv? Og vil hun noen gang gjenforenes med sin elskede?

Anmeldelse av Glassblåseren fra Murano

Tittel: Glassblåseren fra Murano
Original Tittel: The Glassblower of Murano
Forfatter: Marina Fiorato
Oversatt til Norsk: Siri Fürst Skogmo
Forlag: Vega Forlag
ISBN: 978-8211-085-3
Sider: 271

HANDLINGEN I GLASSBLÅSEREN FRA MURANO:
(Fra bokomslaget)
Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige ”Timannsrådet”. Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste glassblåseren, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike.

Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskapelig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras berømte etternavn henne snart i fare. Avsløringene av de forræderske hemmelighetene i Corradinos liv knytter Noras skjebne uløselig til forfaderens.
-------------------------------------------------------------------
SITAT fra side 54:

”Og veggene var fylt til trengsel av speil i alle størrelser, som en samling portretter som bare viste sine beundrere. Jeg vil ramme inn ansiktet ditt, var deres troløse løfte. Du er mitt motiv. Jeg kan gjøre deg vakker. Helt til du går videre og det neste ansiktet stirrer inn i mitt dyp. Da vil jeg ikke befatte meg med noe annet enn det.”
-------------------------------------------------------------------
HVA JEG MENER:
Det vakre bokomslaget og at Norges eneste bokinspirator, Liv Gade stod og hoppet ved siden av meg i bokhandelen av begeistring gjorde at jeg kjøpte boken. Det angrer jeg ikke på. Det er ikke første gang hun har anbefalt bøker til meg som har ført til gode leseropplevelser.

Historien er god og den er også spennende. Boken er vel skrevet og har en meget god flyt. Språket fenger og det er en meget god rytme i teksten som gjør den lettlest.
Det er flere som drar parallell mellom denne boken og Øya, da det dreier seg om å reise tilbake til forfedrenes land for å finne seg selv og ens historie. Det jeg vil si er at Øya er en bedre bok da forfatteren graver seg lengre ned i persongalleriet og at den er bedre fortalt.

Det som irriterte meg med Glassblåseren fra Murano er at det er et kapittel som går igjen i boken, det blir først presentert i begynnelsen av boken men så kommer den igjen i slutten, bare denne gang er det føyd til noe ekstra historie men ikke mye. Dette synes jeg ble veldig unødvendig da boken har kun 271 sider. Det virket som om det kun ble sidefyll ved å repetere neste ordrett samme kapittel.
Det som gledet meg ved boken er at den handler om kjærlighet, lojalitet og stolthet. Den handler om hvor langt en vil gå for å holde sin familie trygg og gi dem en fremtid.

Boken og historien ble for min del litt tynn men det er en god historie som jeg kan varmt anbefale. Siden den hadde noen mangler vil jeg ikke gi den toppskår.
Terningkast 4.

Siden sommeren nå er her er dette en bok som passer god som strand lektyre, den er lett å holde og du vil få en god historie under solen.