Ny dose med hemmelige koder. Anmeldelse av Nostradamus’ Testamente

Tittel: Nostradamus’ Testamente

Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2012
ISBN: 978-82-03-35001-6
Sider: 576











HANDLINGEN I NOSTRADAMUS’ TESTAMENTE:

Firenze 1549. Nostradamus får i oppgave å skjule 24 kister, kister som kun ett fåtall vet eksisterer. Det ble sagt at kistene rommet gudenes hemmeligheter. Kistene hadde mange navn; Tempelriddernes hemmelighet, Cæsars skatt men benevnelsen som hadde fulgt kistene i 1500 år var det mest uhyggelige.
Biblioteca Diaboli – Djevelens bibliotek.

Firenze 2012. På ett seminar holder Professor Lorenzo Moretti ett foredrag om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalder til renessansen. Han har kommet over ett brev fra spåmannen Nostradamus, ett brev fult av ubegripelige koder, okkulte henvisninger og religiøse referanser.
Midt under foredraget blir professoren kidnappet.

”Sitt i ro!”
De var ni stykker. Bevæpnede.
Slitsomme typer. Bevæpnede folk tror de eier verden.
Sorte uniformer. Det var noe gammelmodig, nesten ninja-aktig, over uniformene. Fleksible belter på kryss og tvers.
Finlandshetter.” Sitat fra side 58.

Blant de mange tilskuerne sitter den norske arkeologen Bjørn Beltø. Igjen blir han kastet ut i en voldsom jakt på brevets hemmeligheter og Professor Moretti.

Det er flere som er interessert i brevet. For munkeordnen Vicarius Filii Dei viser kodene veien til Gud – Paktens ark!

HVA JEG MENER:

Først og fremst vil jeg si takk til Tom Egeland som igjen fant sted til utrolige personkarakteristikker som jeg synes manglet i de to foregående bøkene om Bjørn Beltø.

Boken er full av fart og spenning med en god dose humor. Språket er fengslende og lekende godt, oppbyggingen av handlingen gjør at du ikke kan legge fra deg boken. Du blir kastet rundt fra maskingeværer, løsninger på koder, drap, munker, CIA og den alltid tilstedeværende, små kåte Bjørn Beltø.

Til sist vil jeg si: Tom Egeland kan kunsten med å underholde!

Bjørn Belto- Thriller del 2 og 3. Anmeldelse av Paktens Voktere & Lucifers Evangelium

Tittel: Paktens voktere
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2007/2011
ISBN: 978-82-03-19388-0
Sider: 512


KORT OM HANDLINGEN I PAKTENS VOKTERE:
Arkeologen Bjørn Belto reiser til Island, nærmere bestemt Reykholt, Snorre Sturlasson sitt gamle rike, for å hjelpe sin venn presten Sira Magnus med ett manuskript – et Codex Snorri. Codex Snorri er et pergament fylt med koder, tekster, kart og okkulte symboler. Hva prøvde Snorre å skjule eller vokte?

Sira blir funnet død dagen etter Bjørn sin ankomst, manuskriptet er borte.
Bjørn innleder nå sin jakt på gamle manuskripter, koder og runerebuser. En jakt på hemmeligheter som har ligget skjult siden vikingtiden, Olav den Helliges tid.

”Konger og jarler, høvdinger og riddere, skalder og edsvorne menn forenes i den hellige sirkel av VOKTERE av den guddommelige hemmelighet.

Alene skal de utvalgte og innvidde tolke de skjulte ord og dulgte tegn.” sitat s. 91.


Tittel: Lucifers Evangelium
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2009/2011
ISBN: 978-82-03-19782-6
Sider: 471


KORT OM HANDLINGEN I LUCIFERS EVANGELIUM:
Arkeologen Bjørn Belto mottar en telefon og blir bedt om assistere når en konservator i Kiev finner et mumifisert lik i et grottekloster. Det merkverdige med dette funnet er at mumien ikke er oppdaget før nå og ingen vet hvem denne personen var. En munk? En pilegrim? Han ligner en vampyr..

”I hendene, som var så radmagre at de lignet klørne til et reptil, holdt mumien om et sammenrullet manuskript” sitat s. 22



HVA JEG MENER:
Historien i Paktens Voktere var en fornøyelse å lese, jeg ble fenget fra side en og jeg klarte ikke å legge den fra meg, derimot ble jeg skuffet over historien i Lucifers Evangelium. Skuffelsen ble nok for stor når jeg leste siste del av boken (LE), komplottet var etter min mening og håp, rett og slett dårlig.

Begge bøkene har ett godt driv i seg, du lar deg rive med. Spesielt likte jeg komplottet i Paktens voktere. Dette er Egelands svar på jakten på den ”den hellige gral” og den er fantastisk.

Dessverre så er ikke språket like bra i disse to bøkene som den første. Det blir for liten tid til å presentere personene i boken her, tempoet er heseblesende og bøkene er heller fylt med historiske fortellinger enn karakteristikker. Det kan nok være lurt å ha lest Sirkelens Ende før en begir seg ut på disse to siste bøkene i Belto thrillerne, da det blir litt snevert og for eksempel kun referere til Belto som den underfundige arkeologen og albinoen uten videre forklaring. På en annen side kan det være mer ødeleggende for historien men litt mer karakteristikker Egeland, Please!

Jeg har lest andre anmeldelser av disse bøkene og de fleste ser ut til å like Lucifers Evangelium bedre enn Paktens voktere, i mitt tilfelle er det motsatt.

Gleder meg til neste bok i serien, hvis det kommer fler!

Påskekrim? Anmeldelse av Sirkelens Ende

Tittel: Sirkelens Ende
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2001/2009
ISBN: 978-82-03-18974-6
Sider: 392








HANDLINGEN I SIRKELENS ENDE:
Arkeologen Bjørn Belto arbeider som kontrollør ved en utgravning ved Værne kloster i Østfold, et samarbeidsprosjekt med norske og internasjonale arkeologer. Der gjør de ett funn av et relikvieskrin av gull. Belto bemerker at de ikke følger prosedyrer under utgravingen av skrinet og det blir tatt opp av jorden og fraktet raskt av sted av den internasjonale arkeologen Professor Llyleworth. Som kontrollør føler Belto seg lurt og tar opp jakten på skrinet, det er ett funn gjort på norsk jord og det er nå i hendene på en grisk utenlandsk arkeolog.

Professor Llyleworth og hans gjeng undervurderer Belto. Belto får tak i skrinet og gjemmer det til han finner ut sannheten om hva skrinet inneholder. Dette innleder jakten på Belto og Beltos jakt på sannheten.


HVA JEG MENER:

Historien i Sirkelens ende er en fornøyelse å lese. Den blir fortalt i jeg- person av Bjørn Belto, er nevrotisk albino med et absurd forhold til sin egen mor i voksen alder og likeledes et meget artig forhold til sin egen penis. Dette er god krim etter min smak. Tempoet er ikke høyt men allikevel fenger komplottet og med en god dose humor gjør den at jeg gleder meg til å lese de to andre bøkene som er kommet ut om Bjørn Belto. Jeg synes Tom Egeland skriver godt og gir et innblikk i en fiktiv verden som skaper spenning og vekker min nyskjerrighet.