Anmeldelse av En Sang om Lengsel

Tittel: En Sang om Lengsel
Orginal tittel: The Long Song
Forfatter: Andrea Levy
Oversatt til Norsk: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Kagge Forlag, 2011
ISBN: 978-82-489-11030-5
Sider: 345





HANDLINGEN I EN SANG OM LENGSEL:
July blir født blant sukkerrørene på plantasjen Amity på Jamaica, som slave. Som liten jente blir hun tatt fra sin mor for å være huspike for søsteren til plantasjeeieren, Caroline Mortimer. Hun blir tatt fordi Caroline trenger selskap og synes hun er ett yndig barn mest fordi hun denne dagen gir Caroline oppmerksomhet. Etterlengtet oppmerksomhet. Dette er også siste dagen på mange år at July ser moren sin Kitty.

Det er livet til July og den senere plantasjeeieren Caroline Mortimer vi følger livene til. July er historiefortelleren. Livet går fra slavetiden, Babtistkrigen i 1831 og slavetidens slutt.

HVA JEG MENER:
Jeg må innrømme at jeg har tenkt på om jeg skal anmelde denne eller ei. Som du ser har jeg valgt å gjøre det. Denne boken fenget meg ikke i det hele tatt. Historien blir for platt. Det er ikke noe driv i den og den gjør meg ikke spent på å få vite mer om personene i boka. Det var kun ett avsnitt i boken som fenget, dessverre.

Språket er mest irriterende, det er klart at det er kan være bra når en skildrer personene ved å benytte slang men en leser forstår raskt hvordan språket mellom slavene og de engelske eierne ville ha forholdt seg annerledes ved kun å beskrive det. Det dårlige språket er til tider grusomt å følge.

Det forfatteren gjør bra er å levere en historie hvor fortelleren er en gammel dame som skriver ned sine opplevelser. Du føler de er sanne.

Fra bokomslaget:
Du kjenner meg ikke ennå, men jeg er fortelleren av dette verket. Sønnen min, Thomas, som utgir denne boken, forteller meg at det er vanlig å gi leseren en liten smakebit av romanen på baksiden. Som din historieforteller kan jeg avsløre at denne fortellingen utspiller seg på Jamaica i de siste turbulente årene av slavetiden og de førte årene av friheten som fulgte.


July er ei slavejente som bor på sukkerplantasjen Amity, og det er hennes liv som er sentrum for fortellingen. Hun var der da baptistkrigen raste i 1831, og hun var til stede da slaveriet ble erklært slutt. Sønnen min sier at jeg må avsløre historien til Julys mor, Kitty, også, og til negrene som jobbet på plantasjene, historien til Caroline Mortimer, den hvite kvinnen som eide plantasjen og historiene til mange av de andre menneskene også – de er for mange til å nevnes her. Men du skal nok få et innblikk i de historiene som er relevant for den store sammenhengen.



Sønnen min foreslår også at jeg må skrive at det er en spennende reise gjennom den tiden som disse menneskene reiste gjennom. Han vil at jeg skal skrive alt dette så leseren kan bestemme seg om de vil lese boken eller ikke. «For noe vissvass», sier jeg til sønnen min. La dem lese og bestemme selv.