Tittel: Paktens voktere
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2007/2011
ISBN: 978-82-03-19388-0
Sider: 512
KORT OM HANDLINGEN I PAKTENS VOKTERE:
Arkeologen Bjørn Belto reiser til Island, nærmere bestemt Reykholt, Snorre Sturlasson sitt gamle rike, for å hjelpe sin venn presten Sira Magnus med ett manuskript – et Codex Snorri. Codex Snorri er et pergament fylt med koder, tekster, kart og okkulte symboler. Hva prøvde Snorre å skjule eller vokte?
Sira blir funnet død dagen etter Bjørn sin ankomst, manuskriptet er borte.
Bjørn innleder nå sin jakt på gamle manuskripter, koder og runerebuser. En jakt på hemmeligheter som har ligget skjult siden vikingtiden, Olav den Helliges tid.
”Konger og jarler, høvdinger og riddere, skalder og edsvorne menn forenes i den hellige sirkel av VOKTERE av den guddommelige hemmelighet.
Alene skal de utvalgte og innvidde tolke de skjulte ord og dulgte tegn.” sitat s. 91.
Tittel: Lucifers Evangelium
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2009/2011
ISBN: 978-82-03-19782-6
Sider: 471
KORT OM HANDLINGEN I LUCIFERS EVANGELIUM:
Arkeologen Bjørn Belto mottar en telefon og blir bedt om assistere når en konservator i Kiev finner et mumifisert lik i et grottekloster. Det merkverdige med dette funnet er at mumien ikke er oppdaget før nå og ingen vet hvem denne personen var. En munk? En pilegrim? Han ligner en vampyr..
”I hendene, som var så radmagre at de lignet klørne til et reptil, holdt mumien om et sammenrullet manuskript” sitat s. 22
HVA JEG MENER:
Historien i Paktens Voktere var en fornøyelse å lese, jeg ble fenget fra side en og jeg klarte ikke å legge den fra meg, derimot ble jeg skuffet over historien i Lucifers Evangelium. Skuffelsen ble nok for stor når jeg leste siste del av boken (LE), komplottet var etter min mening og håp, rett og slett dårlig.
Begge bøkene har ett godt driv i seg, du lar deg rive med. Spesielt likte jeg komplottet i Paktens voktere. Dette er Egelands svar på jakten på den ”den hellige gral” og den er fantastisk.
Dessverre så er ikke språket like bra i disse to bøkene som den første. Det blir for liten tid til å presentere personene i boken her, tempoet er heseblesende og bøkene er heller fylt med historiske fortellinger enn karakteristikker. Det kan nok være lurt å ha lest Sirkelens Ende før en begir seg ut på disse to siste bøkene i Belto thrillerne, da det blir litt snevert og for eksempel kun referere til Belto som den underfundige arkeologen og albinoen uten videre forklaring. På en annen side kan det være mer ødeleggende for historien men litt mer karakteristikker Egeland, Please!
Jeg har lest andre anmeldelser av disse bøkene og de fleste ser ut til å like Lucifers Evangelium bedre enn Paktens voktere, i mitt tilfelle er det motsatt.
Gleder meg til neste bok i serien, hvis det kommer fler!
Jeg holder meg deg: storkoste meg med Paktens Voktere, mens Lucifers Evangelium kun ble lest ferdig fordi den var lettlest, ikke fordi historien fenget. Likevel, jeg gleder meg til å lese Sirkelens Ende (har lest dem i feil rekkefølge).
SvarSlettHei Labben, Skal bli gøy å høre hva du synes om Sirkelens Ende nå som du har lest dem "i feil" rekkefølge:) Den første boken er til de grader i mer rolig tempo enn de andre men jeg likte den. (du er herved advart ;))
SvarSlettRolig tempo går fint, bare jeg får svar på gåtene etter hvert. Det er karakterene som er ute etter å ta Bjørn Beltø som irriterer meg - da må han jo bruke tid på å komme seg unna dem i stedet for å finne ut av mysteriene.
SvarSlett