Anbefaling: Den Hemmelige Hagen. Fargelegg de vakre motivene og finn de skjulte skattene.

Tittel: Den hemmelige hagen

Orginal tittel: Secret Garden

Forfatter: Johanna Basford

Oversatt til Norsk: Ingrid Eia Ryvarden

Forlag: Gyldendal, 2015

ISBN: 978-82-05-48289-0

Sider: 96

Fargeleggingsbok for voksne eller store barn.... (bestem selv..)

Med fare for å gjøre andre hekta, anbefaler jeg denne lille skatten av en bok.

Med flotte tegninger av Johanna Basford, får du i oppgave å legge på fargene i hagen. I tillegg kan du også finne de skjulte skattene som skjuler seg i tegningene.

Jeg har allerede blitt hekta! Jeg har boken og fargeblyantene liggende klare til en hver tid i sofaen. Dette er mitt nye håndarbeid!

ANBEFALES på det varmeste og i tillegg er det kjempe gøy!

Forlaget skriver dette: 

Likte du å tegne og fargelegge da du var liten? Hvorfor sluttet du?

Drøm deg bort i Den hemmelige hagen og skap noe vakkert, samtidig som du kan la tankene vandre og hverdagsstresset seile sin egen sjø. I den hemmelige hagens harmoniske univers er det ikke plass til mas og høye skuldre!
Den hemmelige hagen er fylt med detaljerte og fortryllende motiver som bare venter på at du skal finne frem fargeblyantene og slippe løs kunstneren i deg. Mor deg også med å lete frem alle skapningene som har gjemt seg innimellom på sidene.
Boken er beregnet på både voksne og store barn som elsker å tegne, og er dessuten den ideelle gave til en du ønsker å oppmuntre til å ta et pusterom i hverdagen.

Mine forhåndsbestillinger på Mammutsalget

I år var det ikke mye som fristet på Mammutsalget så det ble kun fire bøker som jeg har forhåndsbestilt.

1. To grådige Italienere, Kokebok. Disse to herrene fulgte jeg med på når serien deres ble vist på tv. Maten så himmelsk ut, så her er det retter som må prøves.

2. Lost in Norway, Ingenting slår norsk natur -punktum.

 3. Svalbard, Etter å ha besøkt øya to ganger har jeg forelsket meg helt i dette landskapet, lyset, klima og menneskene. Jeg har til nå opplevd april måned med snø og sol, november måned og polarnatten med nordlyset. Neste tur går i august for å se landskapet uten snø.

 4. En bønn for Venezia: Marina Fiorato skriver greie bøker som passer som sommerferie lektyre.

Mammutsalg 2015

Årets Mammutsalg er 16 - 28 februar.
Mandag 2 februar kan en hente avisen eller se den på nettet. Kun 6 dager igjen!

Jeg gleder meg virkelig til å kikke gjennom årets boksalg, og regner med at som foregående år blir det mange kjøp.

Krim på sitt beste. Anmeldelse av Alex

Tittel: Alex

Forfatter: Pierre Lemaitre

Oversatt til Norsk: Christina Revold

Forlag: Aschehoug, 2015

ISBN: 978-82-03-37005-2

Sider: 380

Boken er mottatt av forlaget.

HANDLINGEN I ALEX:

Alex blir kidnappet på åpen gate, kidnapperen plasserer henne i et lite bur som han heiser opp fra gulvet. En kurv med mat blir plassert i samme høyde som Alex i buret. Maten er rottemat og snart er det 10 rotter oppe på buret.

"Alex er omtåket, men bevisst hva som skjer rundt henne. Hun gråter og brekker seg. Hvorfor meg? Hvorfor meg?

Jeg vil ikke dø. Ikke nå."

Overbetjent Camille Verhoeven blir leder av etterforskningen, mannen som mistet sin kone i kidnapping noen år før. Teamet har få ledetråder å gå etter, hvem er jenta som ble kidnappet og hvem er den mistenkte?

De finner etter hvert lagerlokalet og buret, men hvor er jenta? 

I del to i boken tar historien plutselig en ny vending,  i del tre tar den igjen en ny vending. Det er ikke slik en hadde forestilt seg historien.

Mer kan ikke skrives om handlingen da det vil bli for mange hint!

HVA JEG MENER:

Dette er krim på sitt beste! Historien er ikke om hvem som er "røver og politi" det er for det meste gitt, men spørsmålet en hele tiden spør seg er, hvorfor?

Det jeg kan med hånden på hjerte tipse om er å ikke begynne på denne boken sent om kvelden -sett av dagen slik at du er sikker på å bli ferdig med den! Du klarer rett og slett ikke å legge den fra deg. Boken er uforutsigbar, spennende og bestialsk. Det grøsser langt ned på ryggen over det som fremkommer i boken. I tillegg er språket så flytende og lett å lese at det er en fryd og kaste seg over slik krim.

Dette er jeg sikker på kommer til å bli årets krimbok!

Terningkast 6.

  

Om Forfatteren:

Pierre Lemaitre er født i 1951 i Paris. Alex er hans første bok som er oversatt.

Krimhistorier om Overbetjent Veroeven er pr i dag en serie på 5 bøker.

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/alex-aco.html

LYKKEN ER

Lykken er en bok å holde i

Men noen ganger er de litt for tunge å holde i, når en ligger i senga. 

Har du opplevd å få den på nesa?

Jørn Lier Horst og William Wisting, del 2

Nå har jeg har akkurat kommet hjem fra biblioteket med de tre siste bøkene jeg mangler for å fullføre de utgitte bøkene i Wisting serien.

LYKKE!

Resultatet av Mammutsalget 2014

I år tok jeg sjansen på å bestille bøkene over nettet, ikke at det i seg selv er skummelt eller lignende, det er heller det at det er vanskelige å begrense seg.

 Alt blir mer bevisst når du ikke har mer plass i armene!

Resultatet i år ble 11 bøker (hvis en regner seks historie bøker som en).

Jeg fikk tre poser og såre hender ved å gå ut av bokhandelen til bilen, de ligger fremdeles på gulvet da jeg ikke har plass i bokhyllene mine - må rydde og sortere dem... en dag...

Resultatet ble som følger:

* Tom Egeland - Fedrenes Løgner

* Sebastian Faulks - Charlote Grey
* Dawn French - Bittelitt vidunderlig
* Francoise Maurice - Slangeknuten
* Marina Fiorato - Siennas Datter
* Katherine Webb - Det du ikke ser
* Linda Olsson - Din godhet
* Jeffrey Archer - Kane og Abel
* Kristin Marja Baldursdóttir - Karitas
* Jim Pipe - Store Oppdagere
* Diverse - Norsk historie år 800 -2000 (6 bind)

 

Jørn Lier Horst og William Wisting, krimromaner

Jeg hadde tenkt lenge på å lese Horst sine krimromaner, siden de utspiller seg i min naboby Larvik. Det som gjorde at jeg begynte var forfatteren selv. Den 25 august 2013 lanserer han boken Hulemannen på Det Gule Galleri i Stavern, Horst sitt hjemsted. Jeg sitter blant publikum og blir inspirert til å lese hans bøker.

Horst har skrivegaven men han har også talegaven men en god dose humor. Som f.eks. når han beklager ovenfor sitt veldig lokal publikum (bestående av naboer, venner og noen få utenbys fra) i Stavern om at han dessverre i sin siste bok har skapt en seriemorder som opererer i nettopp Stavern. Han hadde egentlig lovet seg selv at han aldri skulle skape en slik grusom person på hjemstedet!

Om noen lurer: Ja, Horst har skrevet om seriemordere før i Wisting -serien men det er i all hovedsak i Larvik og omegn, ikke Stavern. Lokalt er det stor forskjell på Larvik og Stavern. For mange lokale i Stavern er det nesten en dødssynd å nevne de to byene/stedene i samme setning.

Jørn Lier Horst er født i Bamble i Telemark i 1970, bor nå i Stavern, han har jobbet som etterforskningsleder ved Vestfold politidistrikt i mange år men høsten 2013 slutter han i  jobben. Han kan leve av forfatterskapet!

I 2011 mottar han Bokhandlerprisen for Vinterstengt, og i 2012 blir han tildelt Rivertonprisen og den nordiske Glassnøkkelen for krimromanen Jakthundene.

 I vinter har jeg lest i lokalavisene at Jørn Lier Horst ikke bare skriver bøker, han oppfordrer også til leseglede, spesielt blant barn. Han reiser rundt på ulike skoler og forteller og inspirerer, og jeg kan tenke meg at han fanger barna med sin fortellerkunst, i tillegg så hjelper det nok litt på at det er en vaskekte politimann som fortelle om krim. Horst skiver ikke bare for voksne, han skriver også krim barnebøker, en serie for de aller minste og en for ungdom. Dette liker jeg særdeles godt!

Horst sier selv at han skriver bøker som han selv liker å lese, han vokste selv opp med å lese Hardy guttene og fant ut at det ikke var så mye nytt i denne sjangeren og begynte selv å skrive for denne aldersgruppen i tillegg til alt annet. (ja han har også skrevet filmmanus og skuespill).

William Wisting er hovedpersonen i serien for voksne. Han er etterforskningsleder ved Politikontoret i Larvik. Hver bok er skrevet over samme lest - utviklingen i hver bok er til å kjenne igjen men plottet og veien til løsningen er annerledes. I tillegg doserer han inn litt samfunnskritisk syn på det samfunnet vi lever i. Det er spenning fra første side, drapene er gjerne groteske og jakten på morderen er et skikkelig "nøste" prosjekt. Noen av bøkene er også basert på virkelige hendelser. Ved siden av etterforskningen for vi også ett lite innblikk i Wistings privatliv men sidehistorien er ikke så omfattende slik at du kan begynne med hvilken bok som helst i serien. Jeg selv begynte på siste bok. Språket er lekende lett, det flyter godt og tar deg med på en reise av hverdagsspenning.

Selv har jeg lest fire av hans bøker så langt og jeg gleder meg over at jeg har flere igjen før jeg må vente på ny utgivelse. Med Horst sitt skrive tempo, så er det nok ikke så lenge til neste. Han har ikke lovet noe i år men han var heller ikke helt sikker i august 2013!

William Wisting serien består av følgende bøker:

Nøkkelvitnet (2004)

Felica forsvant (2005)
Når havet stilner (2006)
Den eneste ene (2007)
Nattmannen (2009)
Bunnfall (2010)
Vinterstengt (2011)
Jakthundene (2012)
Hulemannen (2013)

 

MIN BOKHYLLE -en liten tanke

Jeg flyttet inn i ny leilighet for litt over en måned siden. Der hadde jeg store planer om lage meg ett lite bibliotek. Alle bokelskeres store drøm!

Overraskelsen ble derfor stor når jeg ikke klarte å skille meg fra bøkene.
Skille meg fra dem med tanke på at de er på ett annet rom enn det jeg vanligvis oppholder meg i...

Så nå er hyllene fint plassert ved spisebordet i stuen. Som dere ser av bildet er de ganske så fulle, så noen ekstra hyller på ett annet rom er ikke til å unngå.

Er det bare meg dette er ett problem for?
Jeg synes bokhyller er så dekorative og hvis samtalene mot formodning skulle ebbe ut er det bare å se til hyllene for nye samtaleemner.

Ny bok fra Kate Morton kom i min postkasse i dag

Jeg må si at jeg elsker bøkene til Kate Morton og i dag kom hennes siste bok i postkassen min.
Merker at jeg ikke har vært noe særlig i lesemodus den siste tiden da jeg plutselig oppdaget denne. Jeg bruker som regel å lese dem på engelsk da jeg ikke kan vente til de blir oversatt til norsk...

Men nå kribler det i leselysten igjen og jeg er SUPER klar for ny litteratur.
I går satt jeg ute i solen med boken Reisen til Bella Coola og den liker jeg kjempe godt, god norsk roman om tiden rundt utvandringen til Amerika. Deilig, deilig med denne god følelesen av å slappe helt av med en god bok men aller mest en god historie.

GOD PÅSKE

Mor, datter og en psykopat. Anmeldelse av Den Fortrolige.

Tittel: Den Fortrolige

Original tittel: Le Confident
Forfatter: Hélène Grémillion
Oversatt til Norsk: Agnete Øye
Forlag: Aschehoug, 2013
ISBN: 978-82-03-21653-4
Sider: 249
Boken er mottatt fra forlaget.

 

 

 

 

HANDLINGEN I DEN FORTROLIGE:

 "En dag fikk jeg et brev, et langt, usignert brev. Det var en begivenhet, for jeg hadde aldri fått særlig mye post i løpet av livet. Ettersom postkassen nøyde seg med å fortelle meg at vannet-er-varmt eller det-er-bra snøforhold, kikket jeg ikke veldig ofte i den. En gang i uken, kanskje, eller to ganger i de vonde ukene da jeg forventet at brevene skulle snu livet mitt opp- ned, akkurat som jeg forventet når telefonen ringte eller når jeg lukket øynene og telte til ti før jeg åpnet dem. Og så døde moren min. Og da ble jeg virkelig satt ut, for det er ingenting som slår det å miste moren sin når det gjelder å få livet snudd på hodet. "

Slik starter boken Den Fortrolige.

Camille mister moren og brevene begynner å strømme på. Kondolansebrevene. Ett brev skiller seg derimot ut, det er tykker enn de andre.. Hver tirsdag kommer samme slags konvolutt med ett brev adressert til henne. Avsender er anonym og Camille tror at brevet er sendt feil, etter hvert demrer det for henne at historien i brevene omhandler hennes mor eller hvem hun trodde var sin mor.

HVA JEG MENER:

 

Boken Den Fortrolige skrives i fortid og nåtid, den bytter på historien fra brevene og nåtiden med Camille og hennes reaksjoner. Boken selges under ordene Kjærlighet, utroskap, svik men den kan like godt sammenfattes med ordene Mor, datter og en Psykopat. Jeg vil ikke gå for mye inn i handlingen på boken siden det vil ødelegge leseopplevelsen for mange men den består av hvordan ett menneske er i stand til å utnytte omgivelsene og menneskene rundt seg for å oppfylle sitt største ønske.

Jeg for min del synes første delen av historien er meget spennende og slukte den raskt men når jeg kom lengre ut i historien mistet jeg interessen. Mye var gjentakelse av det som tidligere var skrevet i boken men fra en litt annen synsvinkel. Denne andre synsvinklene var for min del ikke nok til å "sluke" boken, det ble for lite informativt og repeterende, selv om det er her psykopaten og sannhetene virkelig kommer frem.

Språket er lettlest med god flyt, noen skrivefeil her og der men minimalt. Jeg har lest på flere blogger at de liker denne boken godt men for min del blir dette en grei leseopplevelse og ikke mer enn det.

Hélène Grémillon (f. 1977) har studert litteratur og historie. Hun har tidligere arbeidet som programassistent for TV, og er nå journalist i Le Figaro. Den fortrolige ble nominerte til den prestisjefylte Prix de Goncourt for beste debutroman, og gis ut i 21 land.

Lesesperren er kanskje borte, håper jeg

I dag fikk jeg tilsendt to bøker fra Aschehoug, som jeg tror vil kurrere min lesesperre.
Det er: Den Fortrolige av Helene Gremillion og Reisen til Bella Coola av Kari Nygaard.

Gleder meg til å ta fatt på disse bøkene og anmeldelser vil komme.

Kanskje på tiden å få litt liv i denne bloggen igjen.

I kveld skal jeg i 80 års lag, dvs. 2 * 40 år og vi skal kle oss ut som eldre...
Tror dette antrekket (bluse og skjørt med riktig lengde over kneet) som henger til lufting vil gjøre susen.

Ha en flott helg!

Lesesperre??

Jeg tror jeg har fått lesesperre!
Jeg har ikke vært veldig aktiv med bloggingen min av grunner jeg har skrevet om før HER
men jeg har jo ikke sluttet å lese av den grunn.

I det siste (halvåret) når jeg har vært i bokhandelen, biblioteket eller lest bokanmeldelser så får jeg følelsen av at dette har jeg lest før, så mange ganger før.

Dette irriterer meg! Jeg vil lese men jeg vil lese noe bra.

Er det andre der ute som kjenner seg igjen?

Håper uansett at dette sklir over snart og jeg blir inspirert igjen.

Karina Hollekim. Anmeldelse av Den vidunderlige følelsen av frykt.

Tittel: Den vidunderlige følelsen av frykt
Forfatter: Karina Hollekim og Odd Harald Hauge
Forlag: Gyldendal, 2011
ISBN: ISBN/EAN: 9788205400771
Sider: 208

 

HANDLINGEN I DEN VIDUDERLIGE FØLELSEN AV FRYKT:

Dette er biografien om Karina Hollekim, basehopper og skikjører.

Karina er ei jente som stadig søker nye utfordringer og skyver frykten til side.
I sin søken kommer også mange skader og hun bevitner på nærhold andre som omkommer i den samme sporten hun er utøver av men hun gir aldri opp, hun skyver frykten og tanken på døden vekk, hun skal ut og opp.

Hun er en verdens ledende jente innen basehopp, Karina gjør som gutta og føler seg som en av gutta. Sponset av blant annet verdens største sponsorfirma -energidrikken Red Bull, føler hun at hun må prestere og må skyve grensene lengre og lengre.

Men det er ikke dette som endrer livet hennes totalt.
I 2006 deltar hun i ett "vanlig" arrangement hvor hun og flere fallskjermhoppere skal underholde. Hun hopper ut av flyet og de skal lande over ett vann. Liten risiko.

Fallskjermen har snurr på linene og Karina klarer ikke å få rette dem opp. Hun skjønner at dette kommer til å gå galt. Skjermen og Karina spinner rundt noen ganger før hun lander med beina først i en stein i 100 km/t.

Dette resulterer i 21 åpne brudd i høyre ben og hun mister rundt 3 liter blod. Menneskekroppen har ca 5 liter blod.

Etter flere år med rehabilitering, ett tjuetalls operasjoner og en pågående stahet fra både hennes far og hun selv,  kommer hun seg på beina igjen. Hun kan gå og hun kjører på ski igjen.

Nå lever Karina ett aktivt liv igjen og holder motivasjonsforedrag rundt om i verden.

HVA JEG MENER:

Karina Hollekim er født i 1976. Dette er tidlig i livet for å skrive en biografi.

Men når en ikke lever ett "normalt" liv og opplever det å få beskjeden du kan aldri gå igjen men gjør det - Da kan en skrive biografi i en alder av 33 år.

Jeg hadde hørt litt om Karina tidligere og også sett henne på programmet "Oppdrag Sognefjorden" men mer kjente jeg ikke til henne, helt til en kollega av meg kom med boken og sa at denne må du lese.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av å lese biografier men her ble interessen vekket i meg.

I og med at jeg selv er en person som liker utfordringer, natur og doser av adrenalin, dog ikke i samme slag og omfang som Karina, fanget boken meg veldig. Jeg blir inspirert av denne jenta som bare gir jernet. Hun tør å satse og lar ingenting stoppe seg - for ett pågangsmot. Bare det å aldri la skader og smerter stoppe deg (selv om det blir en vane) og bygge deg opp gang på gang sier ikke reint lite om en person.

Er Karina Hollekim er stein gal? - Absolutt! men hvorfor ikke... Jeg er i alle fall inspirert og imponert!

Anbefaler boken på det sterkeste.

PST! Vil ikke anbefale den som nattbordslektyre, noe jeg prøvde noen ganger men jeg ble så giret at jeg ikke fikk sove før langt på natt. Den er virkelig godt skrevet.

Så hvis du har litt "maur" i blodet, les den på dagtid!

Anmeldelse av Indias Datter

Tittel: Indias Datter
Original Tittel: Secret Daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Oversatt til Norsk: Sidsel Melby
Forlag: Juritsen Forlag, 2011
ISBN: 978-82-8205-139-2
Sider: 368

 

 

 

 

 

 

HANDLINGEN I INDIAS DATTER:

Karita skal føde sitt andre barn og hun håper det blir en gutt. Hennes første barn var ei jente. Ei jente som mannen hennes tok seg av. Hvor han hadde begravd spedbarnet visste hun ikke men denne gangen ville hun ta saken i egne hender dersom det ble en pike. Karita og Jasu er fattige bønder, ett lite pikebarn vil kun føre med seg sorger og senere i livet må de betale en stor medgift for å få henne gift. Penger de ikke har. En gutt derimot kan hjelpe til på gården.

Karita føder ett pikebarn. Hun trygler sin mann til å gi henne ett døgn sammen med barnet før han dreper det, med hjelp fra søsteren får Karita plassert jenta på ett barnehjem. Datteren hun aldri vil glemme.

Asha vokser opp i USA hos adoptivforeldrene men dragningen mot India blir for stor. 20 år gammel, utdannet journalist får hun ett stipend til å reise til India som reporter.

Her begynner hun å nøste opp sin bakgrunn.

HVA JEG MENER:

Boken er en flott fortelling om en virkelighet som er fjern for de fleste av oss. Det er en fortelling om mødres kamp for deres barn.

Språket er levende, det gjør at du føler deg i blant personene og stedene de befinner seg på. Boken er lettlest men historien er såpass god at du leser den fra perm til perm fort. Den er ikke av de beste Indiske fortellinger men den er verdt å lese.

 

Ny dose med hemmelige koder. Anmeldelse av Nostradamus’ Testamente

Tittel: Nostradamus’ Testamente

Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2012
ISBN: 978-82-03-35001-6
Sider: 576











HANDLINGEN I NOSTRADAMUS’ TESTAMENTE:

Firenze 1549. Nostradamus får i oppgave å skjule 24 kister, kister som kun ett fåtall vet eksisterer. Det ble sagt at kistene rommet gudenes hemmeligheter. Kistene hadde mange navn; Tempelriddernes hemmelighet, Cæsars skatt men benevnelsen som hadde fulgt kistene i 1500 år var det mest uhyggelige.
Biblioteca Diaboli – Djevelens bibliotek.

Firenze 2012. På ett seminar holder Professor Lorenzo Moretti ett foredrag om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalder til renessansen. Han har kommet over ett brev fra spåmannen Nostradamus, ett brev fult av ubegripelige koder, okkulte henvisninger og religiøse referanser.
Midt under foredraget blir professoren kidnappet.

”Sitt i ro!”
De var ni stykker. Bevæpnede.
Slitsomme typer. Bevæpnede folk tror de eier verden.
Sorte uniformer. Det var noe gammelmodig, nesten ninja-aktig, over uniformene. Fleksible belter på kryss og tvers.
Finlandshetter.” Sitat fra side 58.

Blant de mange tilskuerne sitter den norske arkeologen Bjørn Beltø. Igjen blir han kastet ut i en voldsom jakt på brevets hemmeligheter og Professor Moretti.

Det er flere som er interessert i brevet. For munkeordnen Vicarius Filii Dei viser kodene veien til Gud – Paktens ark!

HVA JEG MENER:

Først og fremst vil jeg si takk til Tom Egeland som igjen fant sted til utrolige personkarakteristikker som jeg synes manglet i de to foregående bøkene om Bjørn Beltø.

Boken er full av fart og spenning med en god dose humor. Språket er fengslende og lekende godt, oppbyggingen av handlingen gjør at du ikke kan legge fra deg boken. Du blir kastet rundt fra maskingeværer, løsninger på koder, drap, munker, CIA og den alltid tilstedeværende, små kåte Bjørn Beltø.

Til sist vil jeg si: Tom Egeland kan kunsten med å underholde!

En historie om skjebnen. Anmeldelse av Hånden som først holdt min.

Tittel: Hånden som først holdt min

Original tittel: The hand that first held mine

Forfatter: Maggie O’Farrell

Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Aschehoug & Co, 2012

ISBN: 978-82-03-21287-1

Sider: 330

Boken er mottatt fra forlaget.



HANDLINGEN I HÅNDEN SOM FØRST HOLDT MIN:

”Hør. Trærne i denne fortellingen våkner, skjelver, rister seg på plass. Det kommer en bris i kast inn fra havet, og det er nesten som om trærne i sin rastløshet, i sin hoderykkende utålmodighet, vet at noe er i gjære.”

Slik begynner boken.

På 1950-tallet har Lexie Sinclair avsluttet sin universitetsutdannelse og ønsker at ett spennende liv skal begynne. En dag ved en tilfeldighet oppdager hun at en mann har stoppet bilen utenfor hennes foreldres hus. Mannen er Innes Kent, en stilig bohem og kunstsamler.

Møtet er avgjørende og skjebnesvangert for livet til Lexie men også for flere mennesker femti år senere.

Femti år senere får Elina og Ted deres første barn, de har en vanskelig tid med å omstille seg. Det var en vanskelig fødsel og Elina sliter med å komme seg på bena igjen. Ted derimot sliter med minnene om sin egen barndom, det er hull i hans hukommelse men sakte men sikkert kommer minnene tilbake.

Det viser seg at livene til Lexie, Innes, Elina og Ted er mer knyttet sammen enn noen kunne drømme om.

HVA JEG MENER:
Fortellingen veksler mellom livene til Lexie, Elina og Ted, vi skjønner først langt inn i historien hvordan livene deres henger sammen. Jeg synes historien om livet til Lexie er en spennende historie, historien til Elina og Ted blir ganske så kjedelig i lengden da det er males opp og ned om omstillingsprosessen ved å få ett barn. Heldigvis tar fortellingen fart og det blir en spennende reise å følge.

Språket i boken er fantastisk. Det flyter fabelaktig, gir teksten fart og maler gode bilder av historiene samt samtiden menneskene lever i.

Dette er en bok om livet, håp, kjærlighet, sorg, tap, skuffelser og enorme gleder.

DU SKAL HØRE MYE

En dag i mars 2012, hører jeg min far fortelle fra ett foredrag han har vært på, der en forfatter snakket om sin nye bok (uten å nevne navn). Forfatteren påpeker responsen på boken med at det er nok mest en mannebok, den faller nok ikke så godt i smak hos kvinnene.

Da jeg hørte ordet mannebok, tenkte jeg; Hva er det?

Så kom ”suffragetten” frem i meg og jeg ropte ut: EN MANNEBOK i 2012! Stakkars far han bare gjentok hva som hadde blitt sagt og han var helt enig med meg.


Så jeg tenkte å spørre dere der ute i bloggverden:

Hva er en mannebok eller damebok?

Jeg antar at hvis man kategoriserer bøker i mann formen så har en vel også kategorien i kvinne formen.

Kommenter i vei!



Håper jeg også har fått fjernet kommentarmodereringen men hvis den ennå er tilstedet beklager jeg dette.

60 SPØRSMÅL OM MEG SELV!

Jeg slenger meg på trenden i bloggverden og svarer raskt på 60 spørsmål om meg selv.

1. Kor gamal er du om fem år?

25 år, jeg blir alltid 25 ;) (43 år)

2. Kven var du minst to timar rundt i dag?
Mamma

3. Kor lang er du?
163

4. Kva var den forrige filmen du såg?
Det husker jeg ikke, men jeg skal se Barnepiken i kveld

5. Kven ringte du sist?
Mamma

6. Kven ringte deg sist?
Mamma

7. Kva stod på den forrige smsen du fekk?
JA det må vi gjøre!

8. Føretrekk du å ringe eller sende sms?
Er det en kort beskjed er SMS greit men drar det ut så ringer jeg, ikke glad i å taste for mye på telefon.

9. Er dine foreldre gifte eller skilte?
Gift

10. Når såg du mamman din sist?
For noen timer siden

11. Kva farge har du på augene?
Mørk brun

12. Når vakna du i dag?
Kl. 06.00

13. Kva er din favorittjulesang?
Sonjas sang til julestjernen

14. Kva er din favorittplass?
God stolen inne, ute i naturen; fjell om vinteren og sjøen om sommeren.

15. Kva plass likar du minst?
Danmarksbåten/ Kielbåten

16. Kvar trur du at du er om ti år?
Astronaut… Nei, det aner jeg ikke.

17. Kva skremte deg mest om natta som liten?
Jeg så en episode av Brødrene Dal og spektralsteinene, hvor det var ett bilde på veggen som man kunne se gjennom øynene på fra den andre siden. Den episoden førte til mange våkne netter for meg.

18. Kva fekk deg til å le hardt seinast?
”Live at the Apollo” i går kveld på TV

19. Kor stor er senga di?
150 akkurat passe stor for meg

20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Jeg har bærbar maskin men bærer den sjelden ;)

21. Søv du med eller utan klede?
Med klær, noen ganger med ullsokker også.

22. Kor mange puter søv du med i senga?
Jeg sover med 2 puter

23. Kor mange land har du budd i?
Jeg har kun bodd i Norge

24. Kvar har du budd? I kronologisk rekkefølge:
Drangedal, Porsgrunn, Sandefjord, Oslo, Sandefjord, Grimstad, Bodø, Oslo, Sandefjord.

25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Alt etter behov, men det blir mest sokker og sko

26. Er du sosial?
Både ja og nei, liker meg i mitt eget selskap men liker også å være blant venner. Men det er ikke jeg som ”skriker” høyest.

27. Kva er din favorittis?
Jordbær og sitron gelato.. Italiensk is er fantastisk

28. Kva er din favorittdessert?
Gele eller is, er ikke så veldig begeistret for dessert.

29. Likar du kinamat?
YES!

30. Likar du kaffe?
YES, spesielt Blå java

31. Kva drikk du til frukost?
Juice og melk

32. Søv du på nokon spesiell måte?
Tror ikke det men jeg ligger nok ganske så stille har jeg hørt.

33. Kan du spela poker?
Nei, men jeg liker å spille kort.

34. Likar du å kosa?
Ja, jeg er en koseklut til tider

35. Er du eit avhengighetsmenneske?
Nei tror ikke det.

36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Nei men flere som har dagen før og etter.

37. Vil du ha born?
Ja, hvis anledningen byr seg. Men stresser ikke av den grunn.

38. Kan du nokon andre språk enn norsk?
Engelsk, Svensk, Dansk, litt Fransk.

39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse?
Ja, det har jeg vært flere ganger.

40. Føretrekk du havet eller eit basseng?
HAVET

41. Kva brukar du helst pengar på?
Bruker en del penger på bøker og reiser

42. Eig du dyre smykker?
Nei, jeg er ikke veldig begeistret for smykker

43. Kva er ditt favorittprogram på TV?
Ingen grenser, Grays Anatomy, QI osv osv

44. Kan du rulle med tunga?
Ja, det kan jeg.. Men får sjelden brukt for det.

45. Kven er den morsommaste personen du kjenner?
Har jeg ikke tenkt på før men de finnes nok

46. Søv du med kosedyr?
Nei, det er det er ett par år siden jeg sluttet med.

47. Kva har du som ringelyd?
Vanlig gammeldags ringetone. Kan ikke ha kjente sanger for da begynner jeg bare å synge på dem og glemmer helt at det er telefonen som ringer.

48. Har du klesplagg frå du var liten?
Nei det har jeg ikke.

49. Kva har du nærast deg no som er raudt?
Musematten min.

50. Flørtar du mykje?
Ikke spesielt tror jeg

51. Kan du bytte olje på bilen?
Ikke bytte Olje men fylle på

52. Har du fått ei fartsbot nokon gong?
Nei.

53. Kva var den forrige boka du las?
Kammerpiken

54. Leser du avisa?
Ja det gjør jeg. Abonnerer på lokalavisa og så blir det VG nett

55. Abonnerer du på noko magasin?
BoligDrøm

56. Dansar du i bilen?
JA hihi

57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
P3

58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Handlelisten min som jeg brukte i butikken i dag

59. Når var du i kyrkja sist?
Husker ikke, lenge siden. Tror det var Peterskirken i Roma for noen år siden.

60. Er du lykkelig?
Ja men noen ting kunne vel vært annerledes. Men stort sett er svaret Ja.

Innblikk i Dronning Mauds garderobe og Norges kanskje første stylist. Anmeldelse av Kammerpiken.

Tittel: Kammerpiken

Forfatter: Cecilie Enger

Forlag: Gyldendal, 2011

ISBN: 978-82-05-40104-4

Sider: 271

 HANDLINGEN I KAMMERPIKEN:


Boken handler om Hilda Cooper, født i England i en familie av tjenere ved det engelske hoff. Moren og Hildas søstre jobber ved Appelton House, hvor også Hilda begynner å arbeide. Appelton House blir gitt til Dronnings Maud og Kong Haakon i bryllupsgave fra Mauds familie, den engelske kongefamilien.

Hilda har ett talent med klær, hun er påpasselig og detail orientert. Da Dronning Maud trenger en ny kammerpike faller spørsmålet på Hilda. Hilda ankommer Norge i tiden med store omveltninger, 30-tallets finanskrise er rådene og arbeidere demonstrer for bedre rettigheter. Hilda er oppdratt slik at hun ikke stiller noen spørsmål ved sitt arbeid og skjønner heller ikke at det kan være mulig å kritisere kongehuset. Konger og Dronninger er overlege i alt, er Hildas oppfattning. Under tiden i Norge kommer det også ei annen engelsk pike, Violet Wond, hun skal arbeide som underordnet kammerpike. Violet er en ganske så annen jente, hun er pratsom, åpen og ler av det meste.

Under årene på slottet og i sitt arbeid finner Hilda og Violet et nært vennskap, et vennskap som varer livet ut.

Hilda og Violet bor på det norske slott frem til sin død. Hilda dør i 1992 og Violet i 1995. De bodde der i henholdsvis 66 og 60 år.

Historien om Hilda Cooper er hovedsakelig basert på fiksjon men noe av materialet er sant. Forfatteren har mottatt informasjon av personer som kjente Hilda Cooper.

HVA JEG MENER:

Denne romanen likte jeg. Den gir ett innblikk i en tid og steder de fleste av oss ikke kan forestille oss. Beskrivelsene av Dronning Mauds garderobe er helt fantastisk og det store og nitidige arbeidet det lå i å behandle slike klær. Samtidig gir det ett innblikk i den gang en hemmelig verden, mennesker hadde ikke samme tilgang til de kongelige den gang som nå. Den gir også en god beskrivelse av arbeidsforholdene på slottet samt gode personkarakteristikker av det store mangfold av forskjellige menneskene som jobbet der.

Det som jeg synes er synd er at vi ikke får vite noe om disse damene i årene fra Dronnings Maud død til i 1995. Var de kun bortglemte piker i enden av personal rommene?

Denne boken skal nå bli utlånt til familiemedlemmer som hungrer etter å lese den.