Anmeldelse Aldri Alene

Tittel: Aldri Alene
Original Tittel: The Girls
Forfatter: Lori Lansens
Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Juritzen Forlag
ISBN: 978-82-8205-076-0
Sider: 406
Utgis på norsk 13 april 2010.
Boken har jeg mottatt fra Juritzen forlag



Boken Aldri Alene handler om tvilling søstrene Rose og Ruby. De er sammenvokst i hode (craniopagus-tvillinger) og deler en vital blodåre som gjør at de ikke kan skilles.
Dette er selvbiografien til Rose med innlegg av søsteren Ruby, siden de er sammenvokste synes Rose at Ruby skal delta i historien siden de lever sammenvokst.
Moren deres som er ganske ung kommer til sykehuset for å føde barnet sitt, hun er ikke spesielt interessert i det som foregår og rømmer sykehuset så fort som mulig uten mest sannsynlig å se tvillingene. Lovey som blir tanten og ”moren” til tvillingene arbeider som sykesøster på sykehuset og er den som mottar dem. Hun finner raskt ut at hun vi gi barna en normal oppvekst og tar med seg Rose og Ruby hjem. Sammen med sin slovakiske ektemann Stash, lar de jentene vokse opp sammen med dem på gården. Barna er ganske forskjellige, Rose liker å skrive og følge med på hockey mens Ruby liker kjærlighetsfilmer, kjendiser og nøytral indianerne.
Aldri Alene handler om søstrenes liv, det å dele livet med en annen uten aldri å få være for seg selv, den handler om kjærlighet, vennskap og utfordringer. Det å leve et annerledes liv.

”Å være så annerledes fører selvsagt til at andre
opplever en som fremmed,
men det har også vært
fascinerende, og en unik mulighet, synes jeg,
til å observere vår generasjon uten
fullt og helt å ha tatt del i den.”

Det tok meg noen uker å komme igjennom boken, det skal også sies at selvbiografisjangeren aldri helt har fascinert meg. Den tok seg derimot opp i andre halvdel, da boken ble mer fiksjon eller historien gikk mer innpå hvordan Rose og Ruby mestret livet sammen men hver for seg.

Etter å ha gjort research på forfatteren Lori Lansens virker det mer som hennes egen selvbiografi gjennom Roses sin fortelling, i innlegget jeg gjorde om forfatteren her på bloggen kommer det også frem at hun benyttet Chatham som bakgrunn for hennes bøker men på meg virker det mer som om hun benytter copy/paste på Chathams historie enn kun å benytte den som et bakgrunnsteppe. Samtidig ser jeg at forfatteren kommer krypende gjennom teksten med å beskrive termene og vanskelighetene innen forfatterskapet som til dels er en artig twist i historien.
Karakteren Ruby er mer troverdig, hun bringer fremdrift og nåtid inn i historien som er på over 400 sider. Denne boken kunne til fordel vært kuttet ned på sideantallet. Språket skal jeg ikke gå inn på da manuskriptet jeg leste ikke var korrekturlest. Jeg synes allikevel det var en lett lest bok, temaet er interessant og du blir oppriktig glad i Rose og Ruby. Jeg så dem til tider ikke som sammenvokste men som to individer men de fleste gangene var de sammen. Jeg hadde også problemer til tider å finne ut hvem av søstrene jeg nå leste om og måtte bla meg tilbake.

Så er spørsmålet om jeg likte boken eller ikke; svaret blir at jeg vet ikke og dette har jeg grunnet på i to dager nå. Dette er definitivt ikke noen bok som jeg vil huske eller komme opp på listen over favoritt bøker. Den er heller ikke dårlig i den forstand. Tror jeg vil legge meg på en treer ut av seks. Midt på treet altså.

MEN:
Jeg kan ikke annet enn å undre om dette er Lori Lansens selvbiografi, dosert med Chathams historie og en sprut fiksjon med en vri på at det er sammenvokste tvillinger som høyst sannsynlig er påvirket av dokumentaren til de eksisterende amerikanske siamesiske tvillingene Lori og Reba Schappell?

Vil du vite hva andre syntes om boken gå inn på siden:
http://bokelskere.no/bok/aldri-alene/221296/
http://bokelsker.wordpress.com/2010/03/13/aldri-alene-lori-lansens/
http://natalienormann.blogspot.com/2010/03/aldri-alene-bokanmeldelse.html

LORI LANSENS

Lori Lansens var en suksessfull manusforfatter før hun slo gjennom på den litterære scene i bokform med romanen Rush Home Road i 2002. Boken ble en stor suksess, oversatt til 8 språk og publisert i 11 land (12 når den kommer ut på norsk). Den ble en nasjonal bestselger i Canada og en Globe 100 som årets bok. Filmrettighetene er kjøpt av Whoopi Goldbergs produksjonsselskap. Boken mottok gode kritikker verden over og ble nominert til to litterære priser.
Nominert for 2003 Roger Writers’ Trust Fiction Prize
Nominert for 2003 Commonwealth Writers Prize for Best First Book.
Denne boken har ikke kommet ut på norsk men rettighetene er kjøpt av Juritzen Forlag.

Hennes andre bok The Girls (Aldri Alene) ble også en internasjonal suksess med 300.000 solgte bøker i Storbritannia. Boken utkommer på norsk 13 april 2010 på Juritzen Forlag.

Den tredje boken The Wifes Tale kom ut i Canada i august 2009 og videre i USA, Australia og Storbritannia i februar 2010.

Lori Lansens ble født i juli 1962 i den lille byen Chatham, Ontario, Canada. Et landlig område nær grensen til Detroit, Michigan, USA hvor hun tilbrakte sine første 18 år. Dette landskapet og historien til Chatham er også bakgrunnen for hennes tre bøker.
Fra tidlig av var hun inspirert av Chathams unike historie som jaktmarker for de nøytrale indianere, som slagmark under krigen i 1812, som en endestasjon for Underground Railroad, hvor slaver fra de sørlige deler av USA fant frihet og som et sted som tilbød alkohol under forbudstiden.

Hennes far arbeidet på en fabrikk som laget biler mens hennes mor var hjemmeværende og tok hånd om Lori og hennes to brødre. En bror ett år yngre og en bror ett år eldre, alle født i Juli. Som barn følte de seg trygge og var ute å lekte hele dagen. De gikk for å oppsøke venner, hadde turer gjennom åkrene, syklet på bratte stier langs sideelver eller til den andre siden av byen. Når gatelysene kom på om kvelden var det tid for å reise hjem. De var frie til å utforske, vandre og undre.

Lori gikk på St. Ursula, en katolsk skole fra barnehagen til 8 klasse (canadisk 8 klasse). Hennes venner var stort sett italienske eller portugisiske. Vennenes fedre arbeidet også i bil industrien men mødrene arbeidet på jordene og plukket jordbær, asparges, tomater, tobakk, epler og lignende. Barna ble med mødrene en gang i blant men de plukket sjelden mer enn det de spiste selv. Disse åkrene er godt bevart i Loris minner fra barndommen samt at hun alltid hadde en følelse av å bli passet på. Hun var sterkt påvirket av sin religiøse oppdragelse og hun vurderte på et tidspunkt å bli nonne men når menigheten nektet å døpe hennes kusine som var opphav av to raser, sluttet hun momentant å gå i kirken.

Hun gikk 5 år på Chatham Collegiate Institute hvor engelsk var hennes favoritt fag og drømmen om å bli forfatter meldte seg. Hun var derimot i tvil om at noen med hennes bakgrunn kunne ha dette som et yrke og det gjorde at hun tok et annet valg ved College.
Etter High School gikk Lori på St. Clair College i Windsor for å studere markedsføring og forretningsfag. Hennes plan var å bli manuskript forfatter, å sammensmelte hennes kjærlighet for å skrive med en praktisk tilnærming til å få en inntekt. Hennes College utdannelse var mer av en sosial art enn en akademisk. Det var en svimlende tid men hun har beholdt kontakten med mange av dem hun ble venner med under College tiden. Det var også gjennom en av disse vennene hun møtte sin mann.

Lori har vært gift i 25 år med Milan Cheylov, de møttes da han var en ung skuespiller. Milan har alltid oppmuntret Lori til å gå etter drømmen om å bli forfatter. Det var han som foreslo at hun skulle si opp jobben i markedsføringsavdelingen for The Globe and Mail og heller satse på å skrive, noe som hun også gjorde. Lori tok en jobb som servitør for å klare seg økonomisk mens hun skrev sin første novelle. Denne ble også utgitt og det føltes som en søt seier både for Lori og Milan. De neste novellene ble ikke utgitt men hun fikk såpass oppmuntring av utgiverne at hun ikke gav opp håpet men heller ville prøve seg innen skuespill.
Hun fulgte sin manns råd om å ta skuespiller timer for bedre å forstå faget og var også med i enkelte oppsetninger og noen tv show.
Lori benyttet sin erfaring som skuespiller når hun skrev sitt første filmmanus, dette gjorde hun ved å spille de ulike karakterene samtidig som hun skrev dialogene. Filmen ble produsert i 1992. Mottagelsen var blandet, noen genierklærte den mens andre mente at hun hadde fått en hjerneskade ved fødselen.
Etter mange år i filmverden foreslo igjen Milan at hun burde ta en pause og skrive den romanen hun hadde drømt om å skrive i så mange år. Hun kjente allerede karakterene og historien føltes mer som minner enn noe som hun hadde laget. Dette var begynnelsen på Rush Home Road.

I dag bor Lori Lansens med sin ektemann Milan Cheylov og deres to barn i Los Angeles, USA.

Min anmeldelse av boken Aldri Alene kommer snart.


Kildehenvisning:
http://www.juritzen.no/nor/pages/150-lori_lansens
http://www.lorilansens.com/
http://www.randomhouse.ca/newface/lorilansens.php

TOO MUCH

Noen ganger kan vi være en smule overdreven tilgjengelig. Her representert ved Dilbert.

PÅSKE er filmtid

For meg dvs. når jeg skal ha by-påske, er påsken filmtid. Så i dag har jeg hvert på Biblioteket og fått lånt meg en "bunke" med filmer. Det ble faktisk 6 filmer hvorav to er serier, men med stor fare for at jeg kanskje hadde sett noen før måtte jeg hel gardere meg.

Påskefilmene i år består av:

1. Høyere enn himmelen fra 1993, regissert av Berit Nesheim, basert på Klaus Hagerup sin bok.

2. The Tudors, andre sesong

3. Sammen er vi mindre alene fra 2008 med Audrey Tautou i hovedrollen.

4. Leo Tolstoy's Krig og fred fra 1972 med Anthony Hopkins i hovedrollen.

5. Brick Lane fra 2009, basert på boken til Monica Ali.

6. Freedom Writers fra 2006 med Hilary Swank i hovedrollen.

Ønsker alle en riktig GOD PÅSKE

BEATRIX POTTER

Hennes fulle navn var Helen Beatrix Potter. Hun ble født 28 juli 1866 i Kensington, London. I et stort viktoriansk hjem med mange tjenere.
Hennes far (Rubert William Potter) var utdannet advokat men han praktiserte sjelden dette, han var for det meste å finne i herreklubber. Moren (Helen Potter née Leech) var mest opptatt av å besøke eller ta i mot besøk av venner og slektninger. Begge foreldrene levde på arv fra sine respektive foreldre.

Beatrix Potter ble hjemmeskolert av guvernanter og barnepiker, mens hennes seks år yngre bror Bertram ble sent på boarding skole. Beatrix ble oppmuntret av en rekke ulike guvernanter til å lære å lese og skrive og lære henne musikk og kunst.

Hun vokste opp isolert fra omverdene og hadde lite eller ingen kontakt med andre barn under oppveksten, noe som gjorde at hun hadde en reservert personlighet med møte med omverdenen. Hennes dagbøker hvor hun forteller om sitt hverdagsliv, forteller oss også at hun var en livlig ung jente med høyst kritiske meninger om andre kunstnere. Disse dagbøkene ble skrevet i koder da hun var mellom 15 og 30 år og ble dekodet 20 år etter hennes død.

Hun så kun sine foreldre ved sengetid og ved spesielle anledninger. Selv om Beatrix ikke gikk på skole studerte hun entusiastisk naturen, ved å lære seg selv gjennom å tegne og male det hun så rundt seg. Hun og broren Bertram hadde mange dyr i skolerommet sitt, alt fra mus til fugler og firfirsler og ormer. Beatrix kjeledyr var gjerne modeller for hennes tegninger og malerier, og de ble senere inspirasjonen til de kjære karakterene i hennes bøker.

Da Beatrix ble eldre frarådet eller nektet hennes foreldre henne å studere mer, redde for hennes intellektuelle utvikling. De satte henne i stedet til å være husets tjener på den måten at de forlangte at hun drev husholdet i hjemmet deres. Hennes onkel forsøkte å introdusere henne som student ved Royal Botanic Gardens ved Kew, men hun ble nektet fordi hun var kvinne. Beatrix fortsatte uansett å interessere seg for mykologi dvs. læren om sopp. Hun samlet og lagde detaljerte tegninger/malerier frem til 1901 av mer enn 270 arter, på den tiden var det den eneste muligheten for å studere mikroskopiske detaljer. Senere var hun den første til å forslå at lav egentlig er 2 organismer som lever sammen i symbiose. Denne teorien ville ikke lederen for The Royal Botanic Garden engang diskutere og da Beatrix artikkel om muggsporer ble lest opp i 1897 ved The Linnean Society i London fikk hun selv ikke være tilstede fordi hun var kvinne. Det var i stedet hennes onkel som presenterte. Først i 1997 fikk hun en offentlig unnskyldning og anerkjennelse for sin teori om lav, som er helt korrekt.

Beatrix Potter hadde tegnet/malt for hennes egen underholdning og hun var mest sannsynlig inspirert av den europeiske tradisjonen med fabler om dyr. Basisen for hennes mange prosjekter og historier var de små dyrene som hun smuglet inn i huset eller observerte under familiens ferier i Skottland og i Lake District. Når hun var 27 år og under en av disse feriene i et brev datert 4 september 1893, hadde hun sent et bilde og en historie om kaniner til Noel Moore. Noel var den fem årige sønnen til hennes siste guvernante Annie (Carter) Moore. Moore var den første til å se den litterære og kommersielle verdien av Beatrix bilder og historier, og hun oppmuntret Beatrix til å publisere historien.

I 1901 lånte Beatrix brevet hvor hun utviklet og ekspanderte historien som resulterte i boken The Tale of Peter Rabbit og Mr. Gregor’s Garden.
Hun sendte det omskrevne bilde brevet til seks forleggere men ble avvist av alle. Den primære klagen fra alle var mangelen av fargebilder som var veldig populært på denne tiden. I september 1901 bestemte hun seg for selv å publisere og distribuere 250 kopier av den nå nye tittelen The Tale of Peter Rabit. Dette ble en så stor suksess og til prisen av en shilling hver, måtte hun trykke opp 200 nye kopier to uker etter.

Senere dette året siden farge trykket allerede var skapt og andre barnebøker var veldig populære fikk hun tilslutt kontrakt med forleggeren Frederick Warne & Co. Kontrakten ble underskrevet i juni 1902 og ved slutten av året var 28.000 kopier i trykken. I 1903 ble karakteren Peter Rabbit patentert, dette gjør Peter til den eldste patenterte karakteren i verden.
I 1903 fulgte hun opp med boken The Tale of Squirrel Nutkin som også var basert på et tidligere brev til en av Moore barna. Populariteten av disse bøkene og de kommende bøker gjorde at hun mottok sin egen personlige inntekt fra salgene og ble økonomisk uavhengig fra foreldrene. Beatrix var nå i 30 års alderen.

I 1905, 39 år gammel, ble hun hemmelig forlovet med forleggeren sin, Norman Warne, men hennes foreldre var i mot giftemålet da de mente han var under hennes sosiale klasse, som den handelsmannen han var. Dette førte til en splittelse mellom Beatrix og hennes foreldre. Ekteskapet ble aldri noe av da Normann ble syk og døde noen en måned etter forlovelsen. Beatrix var sønderknust. Etter Normann Warne sin død kjøpte Beatrix, Hill Top gård i små byen Sawrey i Lake District. For sine egne penger selvfølgelig. Hun besøkte gården så ofte hun kunne for samtidig diskutere planleggingen av gården med gårdsbestyreren. Med en jevn strøm av royalties fra hennes bøker begynte hun å kjøpe opp land under veiledning av den lokal eiendomsmegleren William Hellis. Når Beatrix foreldre døde benyttet hun hennes arv til å kjøpe flere gårder og land.

Hun ente opp med å eie 15 gårder og 16 kvadratkilometer (4.000 acres) med land i området. I 1913, 47 år gammel, gifter Beatrix seg med William Hellis og flytter permanent til Hill Top gård. Beatrix ble en respektert bonde og ble opptatt med avl og visning av Herdwick sauer. Etter noen år flyttet hun og William inn i landsbyen Sawrey og inn i Castle Cottage.

Beatrix Potter skrev til sammen 23 bøker, alle i samme format. Populariteten var til dels grunnet i kvaliteten av hennes illustrasjoner: Alle hennes dyre karakterer er portrettert med en full personlighet så vel som de er basert på dyrenes naturlige bevegelser og væremåte.

Hun fortsatte å skrive til omkrig 1920, da synet hennes sviktet. The Tale of Little Pig Robinson ble publisert i 1930 men manuskriptet var en av de første som ble skrevet og det meste er gjort lenge før publiseringsdatoen.

Beatrix Potter døde i Castle Cottage i Sawrey, 22 desember 1943 hun ble 77 år gammel. Hennes kropp ble kremert og hennes aske ble spredt på landet nær Sawrey.

I hennes testamente gav hun neste alt av hennes eiendommer til National Trust. Denne arven har sikret the Lake District og tradisjonen med ull/skinnfellings gårdsdrift så det er fremdels urørt den dag i dag. Hennes eiendommer ligger nå innenfor Lake District Nasjonale park.

Hennes litterære eiendom er eid av Chorion, ett media rettighets selskap som spesialiserer seg innen klassisk Britiske karakterer for barn.

Populariteten til Beatrix Potters historier og karakterer har vokst seg endeløst siden hun publiserte The Tale of Peter Rabbit for over 100 år siden, takket være hennes forutseende og bestemte forretningssans. Dette var en kvinne forut for sin tid, hun så potensialet i hennes mest berømte karakter når hun først patenterte en kose bamse i 1903, noe som gjør som jeg har nevnt tideligere Peter Rabbit til den eldste patenterte karakter.

Beatrix Potter har gitt verden en utrolig arv med historier, karakterer, kunst og urørt landskap.

Kildehenvisning:
http://en.wikipedia.org/wiki/Beatrix_Potter
http://no.wikipedia.org/wiki/Beatrix_Potter
http://www.peterrabbit.com/index.asp

Gratis bøker er ikke å forakte

Jeg er så heldig at jeg mottar boken Aldri alene av Lori Lansens kostnadsfritt fra Juritzen forlag. Dette på grunn av at jeg meldte min interesse på bokelskere.no.

Gratis er gøy, håper boken blir en god lese opplevelse!

Her er litt om boken jeg snart mottar i posten:

Rose er 29 år og har aldri tilbrakt et minutt borte fra sin tvillingsøster Ruby. Hun har aldri gått en tur alene eller hatt en privat samtale. Likevel har hun aldri sett sin søster i øynene.
I Aldri Alene forteller Rose om hvordan søskenkjærligheten kan overvinne alt. Om hvordan drømmer kan gi kraft så det umulige blir mulig.
Rose og Ruby er siamesiske tvillinger, men dette er ikke en problematisk roman om å være annerledes. Dette er en fortelling om samhold, vilje og jakten på kjærlighet. Vi skal ikke røpe de mange overraskende vendingene romanen tar, men vi lover en historie som vil gi deg et varmt hjerte.

“Aldri Alene er en ballade om to spesielle og fortryllende jenter som lever sine
pussige, men vanlige liv i et landlig hjørne av Canada. Historien glir forbi som
en drøm i vannfarger, og skaper poesi av hverdagsliv, lidenskap og
mellommenneskelige forhold. Lansens har en mild og åpen måte å skrive på, og
gjør jentenes forhold om til et slags perfekt ekteskap, harmonisk og
evigvarende.” -The New York Times

”Jeg lover: Du vil aldri glemme denne unike fortellingen. Lori Lansens blanding av tragedie og komedie kommer til å røre deg dypt.” -Isabel Allede

Anmeldelse Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann

Tittel: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann Forfatter: Jonas Jonasson
Språk: Svensk
Forlag: Pirat Förlaget
ISBN: 978-91-642-0296-3
Sider: 391

Den artigste boken jeg har lest. Til tider hysterisk morsom.

Det er boken Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann.
Hundreåringen Allan Karlsson rømmer fra gamlehjemmet på sin 100 års dag, han har et rom i første etasje og det er slik han klatrer ut av vinduet og forsvinner.



Når Allan Karlsson ikke møter til den planlagte festivitasen av sin bursdag og ikke er å finne på sitt rom blir det satt i gang en stor stilt leteaksjon etter den forsvunne 100 åringen.

Allan Karlsson går rett til reisebyrået for å finne ut hvilke busser som går den dagen og får beskjed om at det snart kommer en buss på holdeplassen rett over gaten. Ditt går Allan og stiller seg opp for å vente. Der møter han en mann/gutt som må veldig på toalettet og han spør Allan om han kan passe på hans koffert mens han gjør sitt forærende på toalettet innen på reisebyrået. Dette sier selvsagt Allan ja til. Når han står å passer på kommer bussen og Allan løser dilemmaet med å komme seg på bussen og tar med seg kofferten som han skulle passe. Han går på bussen men han vet ikke hvor han vil reise, så han spør bussjåføren hvor langt han kommer for 50 kroner. Allan reiser lengden han kommer for 50 kroner og går av bussen der. En bussholdeplass mitt ute i skogen, med en grusvei som leder til en nedlagt tog stasjon.


På tog stasjonen møter vi en av personen som tilfeldigvis blir med Allan på sin reise og som faktisk bor på den nedlagte tog stasjonen. Den mer eller mindre kriminelle Julius Jonasson.


Personen som eier kofferten viser seg å være medlem av den kriminelle organisasjonen Never Again. I kofferten finner Allan og Julius ut at den inneholder 50 millioner svenske kroner (narkotikapenger viser det seg). Never Again medlemmet sporer opp Allan Karlsson og hans koffert hjemme hos Julius. Allan og Julius overfaller medlemmet og setter han inn i et fryseskap. Det de kommer på dagen etter er at de har glemt å slå av kjølen under natten og Never Again medlemmet fryser til døde.

Det er slik boken Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann begynner. Handlingen utarter seg med en reise gjennom sør Sverige, et til mord og flere personer og en elefant som følger med på rømningen, alt og alle under etterlysning av politiet.

Annet hvert kapittel i boken går i dagtid og handler om rømningen, de andre kapitlene tar for seg livshistorien til Allan Karlsson.

Allan Karlsson ble ganske dyktig til å sprenge ting med dynamitt. Dette leder han til Spanske krigen og General Franco, til Los Almos basen i USA og oppfinnelsen av Atombomben. Til privat vennskap med President Truman, møte med Mao Tse Tung i Kina, Kim II Sung i Nord Korea og Stalin i Sovjet. Han brenner ned hele Vladivostok, og redder livet til Winston Churchill.
Blant annet!

Jeg synes at boken er en så utrolig historie som setter mine latter muskler i gang. Den er høyst ureell men de historiske personene er til riktig tid og hendelser er korrekte i henhold til verdenshistorien. Språket er veldig bra og den flyter godt. Boken er kun utgitt på svensk men det er ingen problemer med å lese den da språket er såpass godt formulert. Boken inneholder en fantasi som overgår det meste jeg har lest, og det har vært en sann fornøyelse å lese denne boken.
Jeg synes boken er hysterisk morsom og den treffer min humor, mitt i blinken.

Anbefales på det sterkeste