Anmeldelse av Indias Datter

Tittel: Indias Datter
Original Tittel: Secret Daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Oversatt til Norsk: Sidsel Melby
Forlag: Juritsen Forlag, 2011
ISBN: 978-82-8205-139-2
Sider: 368

 

 

 

 

 

 

HANDLINGEN I INDIAS DATTER:

Karita skal føde sitt andre barn og hun håper det blir en gutt. Hennes første barn var ei jente. Ei jente som mannen hennes tok seg av. Hvor han hadde begravd spedbarnet visste hun ikke men denne gangen ville hun ta saken i egne hender dersom det ble en pike. Karita og Jasu er fattige bønder, ett lite pikebarn vil kun føre med seg sorger og senere i livet må de betale en stor medgift for å få henne gift. Penger de ikke har. En gutt derimot kan hjelpe til på gården.

Karita føder ett pikebarn. Hun trygler sin mann til å gi henne ett døgn sammen med barnet før han dreper det, med hjelp fra søsteren får Karita plassert jenta på ett barnehjem. Datteren hun aldri vil glemme.

Asha vokser opp i USA hos adoptivforeldrene men dragningen mot India blir for stor. 20 år gammel, utdannet journalist får hun ett stipend til å reise til India som reporter.

Her begynner hun å nøste opp sin bakgrunn.

HVA JEG MENER:

Boken er en flott fortelling om en virkelighet som er fjern for de fleste av oss. Det er en fortelling om mødres kamp for deres barn.

Språket er levende, det gjør at du føler deg i blant personene og stedene de befinner seg på. Boken er lettlest men historien er såpass god at du leser den fra perm til perm fort. Den er ikke av de beste Indiske fortellinger men den er verdt å lese.