lørdag 16. februar 2013

Lesesperren er kanskje borte, håper jeg

I dag fikk jeg tilsendt to bøker fra Aschehoug, som jeg tror vil kurrere min lesesperre.
Det er: Den Fortrolige av Helene Gremillion og Reisen til Bella Coola av Kari Nygaard.

Gleder meg til å ta fatt på disse bøkene og anmeldelser vil komme.

Kanskje på tiden å få litt liv i denne bloggen igjen.

I kveld skal jeg i 80 års lag, dvs. 2 * 40 år og vi skal kle oss ut som eldre...
Tror dette antrekket (bluse og skjørt med riktig lengde over kneet) som henger til lufting vil gjøre susen.








Ha en flott helg!

søndag 20. januar 2013

Lesesperre??

Jeg tror jeg har fått lesesperre!
Jeg har ikke vært veldig aktiv med bloggingen min av grunner jeg har skrevet om før HER
men jeg har jo ikke sluttet å lese av den grunn.

I det siste (halvåret) når jeg har vært i bokhandelen, biblioteket eller lest bokanmeldelser så får jeg følelsen av at dette har jeg lest før, så mange ganger før.

Dette irriterer meg! Jeg vil lese men jeg vil lese noe bra.

Er det andre der ute som kjenner seg igjen?

Håper uansett at dette sklir over snart og jeg blir inspirert igjen.


torsdag 18. oktober 2012

Karina Hollekim. Anmeldelse av Den vidunderlige følelsen av frykt.

Tittel: Den vidunderlige følelsen av frykt
Forfatter: Karina Hollekim og Odd Harald Hauge
Forlag: Gyldendal, 2011
ISBN: ISBN/EAN: 9788205400771
Sider: 208





 
HANDLINGEN I DEN VIDUDERLIGE FØLELSEN AV FRYKT:

Dette er biografien om Karina Hollekim, basehopper og skikjører.
Karina er ei jente som stadig søker nye utfordringer og skyver frykten til side.
I sin søken kommer også mange skader og hun bevitner på nærhold andre som omkommer i den samme sporten hun er utøver av men hun gir aldri opp, hun skyver frykten og tanken på døden vekk, hun skal ut og opp.

Hun er en verdens ledende jente innen basehopp, Karina gjør som gutta og føler seg som en av gutta. Sponset av blant annet verdens største sponsorfirma -energidrikken Red Bull, føler hun at hun må prestere og må skyve grensene lengre og lengre.

Men det er ikke dette som endrer livet hennes totalt.
I 2006 deltar hun i ett "vanlig" arrangement hvor hun og flere fallskjermhoppere skal underholde. Hun hopper ut av flyet og de skal lande over ett vann. Liten risiko.

Fallskjermen har snurr på linene og Karina klarer ikke å få rette dem opp. Hun skjønner at dette kommer til å gå galt. Skjermen og Karina spinner rundt noen ganger før hun lander med beina først i en stein i 100 km/t.

Dette resulterer i 21 åpne brudd i høyre ben og hun mister rundt 3 liter blod. Menneskekroppen har ca 5 liter blod.

Etter flere år med rehabilitering, ett tjuetalls operasjoner og en pågående stahet fra både hennes far og hun selv,  kommer hun seg på beina igjen. Hun kan gå og hun kjører på ski igjen.

Nå lever Karina ett aktivt liv igjen og holder motivasjonsforedrag rundt om i verden.

HVA JEG MENER:

Karina Hollekim er født i 1976. Dette er tidlig i livet for å skrive en biografi.
Men når en ikke lever ett "normalt" liv og opplever det å få beskjeden du kan aldri gå igjen men gjør det - Da kan en skrive biografi i en alder av 33 år.

Jeg hadde hørt litt om Karina tidligere og også sett henne på programmet "Oppdrag Sognefjorden" men mer kjente jeg ikke til henne, helt til en kollega av meg kom med boken og sa at denne må du lese.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av å lese biografier men her ble interessen vekket i meg.
I og med at jeg selv er en person som liker utfordringer, natur og doser av adrenalin, dog ikke i samme slag og omfang som Karina, fanget boken meg veldig. Jeg blir inspirert av denne jenta som bare gir jernet. Hun tør å satse og lar ingenting stoppe seg - for ett pågangsmot. Bare det å aldri la skader og smerter stoppe deg (selv om det blir en vane) og bygge deg opp gang på gang sier ikke reint lite om en person.

Er Karina Hollekim er stein gal? - Absolutt! men hvorfor ikke... Jeg er i alle fall inspirert og imponert!

Anbefaler boken på det sterkeste.

PST! Vil ikke anbefale den som nattbordslektyre, noe jeg prøvde noen ganger men jeg ble så giret at jeg ikke fikk sove før langt på natt. Den er virkelig godt skrevet.
Så hvis du har litt "maur" i blodet, les den på dagtid!

torsdag 4. oktober 2012

Anmeldelse av Indias Datter

Tittel: Indias Datter
Original Tittel: Secret Daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Oversatt til Norsk: Sidsel Melby
Forlag: Juritsen Forlag, 2011
ISBN: 978-82-8205-139-2
Sider: 368

 
 
 
 
 
 
HANDLINGEN I INDIAS DATTER:

Karita skal føde sitt andre barn og hun håper det blir en gutt. Hennes første barn var ei jente. Ei jente som mannen hennes tok seg av. Hvor han hadde begravd spedbarnet visste hun ikke men denne gangen ville hun ta saken i egne hender dersom det ble en pike. Karita og Jasu er fattige bønder, ett lite pikebarn vil kun føre med seg sorger og senere i livet må de betale en stor medgift for å få henne gift. Penger de ikke har. En gutt derimot kan hjelpe til på gården.

Karita føder ett pikebarn. Hun trygler sin mann til å gi henne ett døgn sammen med barnet før han dreper det, med hjelp fra søsteren får Karita plassert jenta på ett barnehjem. Datteren hun aldri vil glemme.

Asha vokser opp i USA hos adoptivforeldrene men dragningen mot India blir for stor. 20 år gammel, utdannet journalist får hun ett stipend til å reise til India som reporter.

Her begynner hun å nøste opp sin bakgrunn.

HVA JEG MENER:

Boken er en flott fortelling om en virkelighet som er fjern for de fleste av oss. Det er en fortelling om mødres kamp for deres barn.

Språket er levende, det gjør at du føler deg i blant personene og stedene de befinner seg på. Boken er lettlest men historien er såpass god at du leser den fra perm til perm fort. Den er ikke av de beste Indiske fortellinger men den er verdt å lese.

 

mandag 18. juni 2012

Ny dose med hemmelige koder. Anmeldelse av Nostradamus’ Testamente

Tittel: Nostradamus’ Testamente

Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2012
ISBN: 978-82-03-35001-6
Sider: 576











HANDLINGEN I NOSTRADAMUS’ TESTAMENTE:

Firenze 1549. Nostradamus får i oppgave å skjule 24 kister, kister som kun ett fåtall vet eksisterer. Det ble sagt at kistene rommet gudenes hemmeligheter. Kistene hadde mange navn; Tempelriddernes hemmelighet, Cæsars skatt men benevnelsen som hadde fulgt kistene i 1500 år var det mest uhyggelige.
Biblioteca Diaboli – Djevelens bibliotek.

Firenze 2012. På ett seminar holder Professor Lorenzo Moretti ett foredrag om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalder til renessansen. Han har kommet over ett brev fra spåmannen Nostradamus, ett brev fult av ubegripelige koder, okkulte henvisninger og religiøse referanser.
Midt under foredraget blir professoren kidnappet.

”Sitt i ro!”
De var ni stykker. Bevæpnede.
Slitsomme typer. Bevæpnede folk tror de eier verden.
Sorte uniformer. Det var noe gammelmodig, nesten ninja-aktig, over uniformene. Fleksible belter på kryss og tvers.
Finlandshetter.” Sitat fra side 58.

Blant de mange tilskuerne sitter den norske arkeologen Bjørn Beltø. Igjen blir han kastet ut i en voldsom jakt på brevets hemmeligheter og Professor Moretti.

Det er flere som er interessert i brevet. For munkeordnen Vicarius Filii Dei viser kodene veien til Gud – Paktens ark!

HVA JEG MENER:

Først og fremst vil jeg si takk til Tom Egeland som igjen fant sted til utrolige personkarakteristikker som jeg synes manglet i de to foregående bøkene om Bjørn Beltø.

Boken er full av fart og spenning med en god dose humor. Språket er fengslende og lekende godt, oppbyggingen av handlingen gjør at du ikke kan legge fra deg boken. Du blir kastet rundt fra maskingeværer, løsninger på koder, drap, munker, CIA og den alltid tilstedeværende, små kåte Bjørn Beltø.

Til sist vil jeg si: Tom Egeland kan kunsten med å underholde!



søndag 6. mai 2012

En historie om skjebnen. Anmeldelse av Hånden som først holdt min.

Tittel: Hånden som først holdt min

Original tittel: The hand that first held mine
Forfatter: Maggie O’Farrell
Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Aschehoug & Co, 2012
ISBN: 978-82-03-21287-1
Sider: 330

Boken er mottatt fra forlaget.



HANDLINGEN I HÅNDEN SOM FØRST HOLDT MIN:
”Hør. Trærne i denne fortellingen våkner, skjelver, rister seg på plass. Det kommer en bris i kast inn fra havet, og det er nesten som om trærne i sin rastløshet, i sin hoderykkende utålmodighet, vet at noe er i gjære.”
Slik begynner boken.

På 1950-tallet har Lexie Sinclair avsluttet sin universitetsutdannelse og ønsker at ett spennende liv skal begynne. En dag ved en tilfeldighet oppdager hun at en mann har stoppet bilen utenfor hennes foreldres hus. Mannen er Innes Kent, en stilig bohem og kunstsamler.

Møtet er avgjørende og skjebnesvangert for livet til Lexie men også for flere mennesker femti år senere.

Femti år senere får Elina og Ted deres første barn, de har en vanskelig tid med å omstille seg. Det var en vanskelig fødsel og Elina sliter med å komme seg på bena igjen. Ted derimot sliter med minnene om sin egen barndom, det er hull i hans hukommelse men sakte men sikkert kommer minnene tilbake.

Det viser seg at livene til Lexie, Innes, Elina og Ted er mer knyttet sammen enn noen kunne drømme om.

HVA JEG MENER:
Fortellingen veksler mellom livene til Lexie, Elina og Ted, vi skjønner først langt inn i historien hvordan livene deres henger sammen. Jeg synes historien om livet til Lexie er en spennende historie, historien til Elina og Ted blir ganske så kjedelig i lengden da det er males opp og ned om omstillingsprosessen ved å få ett barn. Heldigvis tar fortellingen fart og det blir en spennende reise å følge.

Språket i boken er fantastisk. Det flyter fabelaktig, gir teksten fart og maler gode bilder av historiene samt samtiden menneskene lever i.

Dette er en bok om livet, håp, kjærlighet, sorg, tap, skuffelser og enorme gleder.

onsdag 21. mars 2012

DU SKAL HØRE MYE

En dag i mars 2012, hører jeg min far fortelle fra ett foredrag han har vært på, der en forfatter snakket om sin nye bok (uten å nevne navn). Forfatteren påpeker responsen på boken med at det er nok mest en mannebok, den faller nok ikke så godt i smak hos kvinnene.

Da jeg hørte ordet mannebok, tenkte jeg; Hva er det?

Så kom ”suffragetten” frem i meg og jeg ropte ut: EN MANNEBOK i 2012! Stakkars far han bare gjentok hva som hadde blitt sagt og han var helt enig med meg.


Så jeg tenkte å spørre dere der ute i bloggverden:

Hva er en mannebok eller damebok?

Jeg antar at hvis man kategoriserer bøker i mann formen så har en vel også kategorien i kvinne formen.

Kommenter i vei!



Håper jeg også har fått fjernet kommentarmodereringen men hvis den ennå er tilstedet beklager jeg dette.