torsdag 18. oktober 2012

Karina Hollekim. Anmeldelse av Den vidunderlige følelsen av frykt.

Tittel: Den vidunderlige følelsen av frykt
Forfatter: Karina Hollekim og Odd Harald Hauge
Forlag: Gyldendal, 2011
ISBN: ISBN/EAN: 9788205400771
Sider: 208





 
HANDLINGEN I DEN VIDUDERLIGE FØLELSEN AV FRYKT:

Dette er biografien om Karina Hollekim, basehopper og skikjører.
Karina er ei jente som stadig søker nye utfordringer og skyver frykten til side.
I sin søken kommer også mange skader og hun bevitner på nærhold andre som omkommer i den samme sporten hun er utøver av men hun gir aldri opp, hun skyver frykten og tanken på døden vekk, hun skal ut og opp.

Hun er en verdens ledende jente innen basehopp, Karina gjør som gutta og føler seg som en av gutta. Sponset av blant annet verdens største sponsorfirma -energidrikken Red Bull, føler hun at hun må prestere og må skyve grensene lengre og lengre.

Men det er ikke dette som endrer livet hennes totalt.
I 2006 deltar hun i ett "vanlig" arrangement hvor hun og flere fallskjermhoppere skal underholde. Hun hopper ut av flyet og de skal lande over ett vann. Liten risiko.

Fallskjermen har snurr på linene og Karina klarer ikke å få rette dem opp. Hun skjønner at dette kommer til å gå galt. Skjermen og Karina spinner rundt noen ganger før hun lander med beina først i en stein i 100 km/t.

Dette resulterer i 21 åpne brudd i høyre ben og hun mister rundt 3 liter blod. Menneskekroppen har ca 5 liter blod.

Etter flere år med rehabilitering, ett tjuetalls operasjoner og en pågående stahet fra både hennes far og hun selv,  kommer hun seg på beina igjen. Hun kan gå og hun kjører på ski igjen.

Nå lever Karina ett aktivt liv igjen og holder motivasjonsforedrag rundt om i verden.

HVA JEG MENER:

Karina Hollekim er født i 1976. Dette er tidlig i livet for å skrive en biografi.
Men når en ikke lever ett "normalt" liv og opplever det å få beskjeden du kan aldri gå igjen men gjør det - Da kan en skrive biografi i en alder av 33 år.

Jeg hadde hørt litt om Karina tidligere og også sett henne på programmet "Oppdrag Sognefjorden" men mer kjente jeg ikke til henne, helt til en kollega av meg kom med boken og sa at denne må du lese.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av å lese biografier men her ble interessen vekket i meg.
I og med at jeg selv er en person som liker utfordringer, natur og doser av adrenalin, dog ikke i samme slag og omfang som Karina, fanget boken meg veldig. Jeg blir inspirert av denne jenta som bare gir jernet. Hun tør å satse og lar ingenting stoppe seg - for ett pågangsmot. Bare det å aldri la skader og smerter stoppe deg (selv om det blir en vane) og bygge deg opp gang på gang sier ikke reint lite om en person.

Er Karina Hollekim er stein gal? - Absolutt! men hvorfor ikke... Jeg er i alle fall inspirert og imponert!

Anbefaler boken på det sterkeste.

PST! Vil ikke anbefale den som nattbordslektyre, noe jeg prøvde noen ganger men jeg ble så giret at jeg ikke fikk sove før langt på natt. Den er virkelig godt skrevet.
Så hvis du har litt "maur" i blodet, les den på dagtid!

torsdag 4. oktober 2012

Anmeldelse av Indias Datter

Tittel: Indias Datter
Original Tittel: Secret Daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Oversatt til Norsk: Sidsel Melby
Forlag: Juritsen Forlag, 2011
ISBN: 978-82-8205-139-2
Sider: 368

 
 
 
 
 
 
HANDLINGEN I INDIAS DATTER:

Karita skal føde sitt andre barn og hun håper det blir en gutt. Hennes første barn var ei jente. Ei jente som mannen hennes tok seg av. Hvor han hadde begravd spedbarnet visste hun ikke men denne gangen ville hun ta saken i egne hender dersom det ble en pike. Karita og Jasu er fattige bønder, ett lite pikebarn vil kun føre med seg sorger og senere i livet må de betale en stor medgift for å få henne gift. Penger de ikke har. En gutt derimot kan hjelpe til på gården.

Karita føder ett pikebarn. Hun trygler sin mann til å gi henne ett døgn sammen med barnet før han dreper det, med hjelp fra søsteren får Karita plassert jenta på ett barnehjem. Datteren hun aldri vil glemme.

Asha vokser opp i USA hos adoptivforeldrene men dragningen mot India blir for stor. 20 år gammel, utdannet journalist får hun ett stipend til å reise til India som reporter.

Her begynner hun å nøste opp sin bakgrunn.

HVA JEG MENER:

Boken er en flott fortelling om en virkelighet som er fjern for de fleste av oss. Det er en fortelling om mødres kamp for deres barn.

Språket er levende, det gjør at du føler deg i blant personene og stedene de befinner seg på. Boken er lettlest men historien er såpass god at du leser den fra perm til perm fort. Den er ikke av de beste Indiske fortellinger men den er verdt å lese.

 

mandag 18. juni 2012

Ny dose med hemmelige koder. Anmeldelse av Nostradamus’ Testamente

Tittel: Nostradamus’ Testamente

Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2012
ISBN: 978-82-03-35001-6
Sider: 576











HANDLINGEN I NOSTRADAMUS’ TESTAMENTE:

Firenze 1549. Nostradamus får i oppgave å skjule 24 kister, kister som kun ett fåtall vet eksisterer. Det ble sagt at kistene rommet gudenes hemmeligheter. Kistene hadde mange navn; Tempelriddernes hemmelighet, Cæsars skatt men benevnelsen som hadde fulgt kistene i 1500 år var det mest uhyggelige.
Biblioteca Diaboli – Djevelens bibliotek.

Firenze 2012. På ett seminar holder Professor Lorenzo Moretti ett foredrag om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalder til renessansen. Han har kommet over ett brev fra spåmannen Nostradamus, ett brev fult av ubegripelige koder, okkulte henvisninger og religiøse referanser.
Midt under foredraget blir professoren kidnappet.

”Sitt i ro!”
De var ni stykker. Bevæpnede.
Slitsomme typer. Bevæpnede folk tror de eier verden.
Sorte uniformer. Det var noe gammelmodig, nesten ninja-aktig, over uniformene. Fleksible belter på kryss og tvers.
Finlandshetter.” Sitat fra side 58.

Blant de mange tilskuerne sitter den norske arkeologen Bjørn Beltø. Igjen blir han kastet ut i en voldsom jakt på brevets hemmeligheter og Professor Moretti.

Det er flere som er interessert i brevet. For munkeordnen Vicarius Filii Dei viser kodene veien til Gud – Paktens ark!

HVA JEG MENER:

Først og fremst vil jeg si takk til Tom Egeland som igjen fant sted til utrolige personkarakteristikker som jeg synes manglet i de to foregående bøkene om Bjørn Beltø.

Boken er full av fart og spenning med en god dose humor. Språket er fengslende og lekende godt, oppbyggingen av handlingen gjør at du ikke kan legge fra deg boken. Du blir kastet rundt fra maskingeværer, løsninger på koder, drap, munker, CIA og den alltid tilstedeværende, små kåte Bjørn Beltø.

Til sist vil jeg si: Tom Egeland kan kunsten med å underholde!



søndag 6. mai 2012

En historie om skjebnen. Anmeldelse av Hånden som først holdt min.

Tittel: Hånden som først holdt min

Original tittel: The hand that first held mine
Forfatter: Maggie O’Farrell
Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Aschehoug & Co, 2012
ISBN: 978-82-03-21287-1
Sider: 330

Boken er mottatt fra forlaget.



HANDLINGEN I HÅNDEN SOM FØRST HOLDT MIN:
”Hør. Trærne i denne fortellingen våkner, skjelver, rister seg på plass. Det kommer en bris i kast inn fra havet, og det er nesten som om trærne i sin rastløshet, i sin hoderykkende utålmodighet, vet at noe er i gjære.”
Slik begynner boken.

På 1950-tallet har Lexie Sinclair avsluttet sin universitetsutdannelse og ønsker at ett spennende liv skal begynne. En dag ved en tilfeldighet oppdager hun at en mann har stoppet bilen utenfor hennes foreldres hus. Mannen er Innes Kent, en stilig bohem og kunstsamler.

Møtet er avgjørende og skjebnesvangert for livet til Lexie men også for flere mennesker femti år senere.

Femti år senere får Elina og Ted deres første barn, de har en vanskelig tid med å omstille seg. Det var en vanskelig fødsel og Elina sliter med å komme seg på bena igjen. Ted derimot sliter med minnene om sin egen barndom, det er hull i hans hukommelse men sakte men sikkert kommer minnene tilbake.

Det viser seg at livene til Lexie, Innes, Elina og Ted er mer knyttet sammen enn noen kunne drømme om.

HVA JEG MENER:
Fortellingen veksler mellom livene til Lexie, Elina og Ted, vi skjønner først langt inn i historien hvordan livene deres henger sammen. Jeg synes historien om livet til Lexie er en spennende historie, historien til Elina og Ted blir ganske så kjedelig i lengden da det er males opp og ned om omstillingsprosessen ved å få ett barn. Heldigvis tar fortellingen fart og det blir en spennende reise å følge.

Språket i boken er fantastisk. Det flyter fabelaktig, gir teksten fart og maler gode bilder av historiene samt samtiden menneskene lever i.

Dette er en bok om livet, håp, kjærlighet, sorg, tap, skuffelser og enorme gleder.

onsdag 21. mars 2012

DU SKAL HØRE MYE

En dag i mars 2012, hører jeg min far fortelle fra ett foredrag han har vært på, der en forfatter snakket om sin nye bok (uten å nevne navn). Forfatteren påpeker responsen på boken med at det er nok mest en mannebok, den faller nok ikke så godt i smak hos kvinnene.

Da jeg hørte ordet mannebok, tenkte jeg; Hva er det?

Så kom ”suffragetten” frem i meg og jeg ropte ut: EN MANNEBOK i 2012! Stakkars far han bare gjentok hva som hadde blitt sagt og han var helt enig med meg.


Så jeg tenkte å spørre dere der ute i bloggverden:

Hva er en mannebok eller damebok?

Jeg antar at hvis man kategoriserer bøker i mann formen så har en vel også kategorien i kvinne formen.

Kommenter i vei!



Håper jeg også har fått fjernet kommentarmodereringen men hvis den ennå er tilstedet beklager jeg dette.

fredag 10. februar 2012

60 SPØRSMÅL OM MEG SELV!

Jeg slenger meg på trenden i bloggverden og svarer raskt på 60 spørsmål om meg selv.

1. Kor gamal er du om fem år?

25 år, jeg blir alltid 25 ;) (43 år)

2. Kven var du minst to timar rundt i dag?
Mamma

3. Kor lang er du?
163

4. Kva var den forrige filmen du såg?
Det husker jeg ikke, men jeg skal se Barnepiken i kveld

5. Kven ringte du sist?
Mamma

6. Kven ringte deg sist?
Mamma

7. Kva stod på den forrige smsen du fekk?
JA det må vi gjøre!

8. Føretrekk du å ringe eller sende sms?
Er det en kort beskjed er SMS greit men drar det ut så ringer jeg, ikke glad i å taste for mye på telefon.

9. Er dine foreldre gifte eller skilte?
Gift

10. Når såg du mamman din sist?
For noen timer siden

11. Kva farge har du på augene?
Mørk brun

12. Når vakna du i dag?
Kl. 06.00

13. Kva er din favorittjulesang?
Sonjas sang til julestjernen

14. Kva er din favorittplass?
God stolen inne, ute i naturen; fjell om vinteren og sjøen om sommeren.

15. Kva plass likar du minst?
Danmarksbåten/ Kielbåten

16. Kvar trur du at du er om ti år?
Astronaut… Nei, det aner jeg ikke.

17. Kva skremte deg mest om natta som liten?
Jeg så en episode av Brødrene Dal og spektralsteinene, hvor det var ett bilde på veggen som man kunne se gjennom øynene på fra den andre siden. Den episoden førte til mange våkne netter for meg.

18. Kva fekk deg til å le hardt seinast?
”Live at the Apollo” i går kveld på TV

19. Kor stor er senga di?
150 akkurat passe stor for meg

20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Jeg har bærbar maskin men bærer den sjelden ;)

21. Søv du med eller utan klede?
Med klær, noen ganger med ullsokker også.

22. Kor mange puter søv du med i senga?
Jeg sover med 2 puter

23. Kor mange land har du budd i?
Jeg har kun bodd i Norge

24. Kvar har du budd? I kronologisk rekkefølge:
Drangedal, Porsgrunn, Sandefjord, Oslo, Sandefjord, Grimstad, Bodø, Oslo, Sandefjord.

25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Alt etter behov, men det blir mest sokker og sko

26. Er du sosial?
Både ja og nei, liker meg i mitt eget selskap men liker også å være blant venner. Men det er ikke jeg som ”skriker” høyest.

27. Kva er din favorittis?
Jordbær og sitron gelato.. Italiensk is er fantastisk

28. Kva er din favorittdessert?
Gele eller is, er ikke så veldig begeistret for dessert.

29. Likar du kinamat?
YES!

30. Likar du kaffe?
YES, spesielt Blå java

31. Kva drikk du til frukost?
Juice og melk

32. Søv du på nokon spesiell måte?
Tror ikke det men jeg ligger nok ganske så stille har jeg hørt.

33. Kan du spela poker?
Nei, men jeg liker å spille kort.

34. Likar du å kosa?
Ja, jeg er en koseklut til tider

35. Er du eit avhengighetsmenneske?
Nei tror ikke det.

36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Nei men flere som har dagen før og etter.

37. Vil du ha born?
Ja, hvis anledningen byr seg. Men stresser ikke av den grunn.

38. Kan du nokon andre språk enn norsk?
Engelsk, Svensk, Dansk, litt Fransk.

39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse?
Ja, det har jeg vært flere ganger.

40. Føretrekk du havet eller eit basseng?
HAVET

41. Kva brukar du helst pengar på?
Bruker en del penger på bøker og reiser

42. Eig du dyre smykker?
Nei, jeg er ikke veldig begeistret for smykker

43. Kva er ditt favorittprogram på TV?
Ingen grenser, Grays Anatomy, QI osv osv

44. Kan du rulle med tunga?
Ja, det kan jeg.. Men får sjelden brukt for det.

45. Kven er den morsommaste personen du kjenner?
Har jeg ikke tenkt på før men de finnes nok

46. Søv du med kosedyr?
Nei, det er det er ett par år siden jeg sluttet med.

47. Kva har du som ringelyd?
Vanlig gammeldags ringetone. Kan ikke ha kjente sanger for da begynner jeg bare å synge på dem og glemmer helt at det er telefonen som ringer.

48. Har du klesplagg frå du var liten?
Nei det har jeg ikke.

49. Kva har du nærast deg no som er raudt?
Musematten min.

50. Flørtar du mykje?
Ikke spesielt tror jeg

51. Kan du bytte olje på bilen?
Ikke bytte Olje men fylle på

52. Har du fått ei fartsbot nokon gong?
Nei.

53. Kva var den forrige boka du las?
Kammerpiken

54. Leser du avisa?
Ja det gjør jeg. Abonnerer på lokalavisa og så blir det VG nett

55. Abonnerer du på noko magasin?
BoligDrøm

56. Dansar du i bilen?
JA hihi

57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
P3

58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Handlelisten min som jeg brukte i butikken i dag

59. Når var du i kyrkja sist?
Husker ikke, lenge siden. Tror det var Peterskirken i Roma for noen år siden.

60. Er du lykkelig?
Ja men noen ting kunne vel vært annerledes. Men stort sett er svaret Ja.



mandag 6. februar 2012

Innblikk i Dronning Mauds garderobe og Norges kanskje første stylist. Anmeldelse av Kammerpiken.



Tittel: Kammerpiken

Forfatter: Cecilie Enger
Forlag: Gyldendal, 2011
ISBN: 978-82-05-40104-4
Sider: 271







 HANDLINGEN I KAMMERPIKEN:


Boken handler om Hilda Cooper, født i England i en familie av tjenere ved det engelske hoff. Moren og Hildas søstre jobber ved Appelton House, hvor også Hilda begynner å arbeide. Appelton House blir gitt til Dronnings Maud og Kong Haakon i bryllupsgave fra Mauds familie, den engelske kongefamilien.

Hilda har ett talent med klær, hun er påpasselig og detail orientert. Da Dronning Maud trenger en ny kammerpike faller spørsmålet på Hilda. Hilda ankommer Norge i tiden med store omveltninger, 30-tallets finanskrise er rådene og arbeidere demonstrer for bedre rettigheter. Hilda er oppdratt slik at hun ikke stiller noen spørsmål ved sitt arbeid og skjønner heller ikke at det kan være mulig å kritisere kongehuset. Konger og Dronninger er overlege i alt, er Hildas oppfattning. Under tiden i Norge kommer det også ei annen engelsk pike, Violet Wond, hun skal arbeide som underordnet kammerpike. Violet er en ganske så annen jente, hun er pratsom, åpen og ler av det meste.

Under årene på slottet og i sitt arbeid finner Hilda og Violet et nært vennskap, et vennskap som varer livet ut.

Hilda og Violet bor på det norske slott frem til sin død. Hilda dør i 1992 og Violet i 1995. De bodde der i henholdsvis 66 og 60 år.

Historien om Hilda Cooper er hovedsakelig basert på fiksjon men noe av materialet er sant. Forfatteren har mottatt informasjon av personer som kjente Hilda Cooper.

HVA JEG MENER:

Denne romanen likte jeg. Den gir ett innblikk i en tid og steder de fleste av oss ikke kan forestille oss. Beskrivelsene av Dronning Mauds garderobe er helt fantastisk og det store og nitidige arbeidet det lå i å behandle slike klær. Samtidig gir det ett innblikk i den gang en hemmelig verden, mennesker hadde ikke samme tilgang til de kongelige den gang som nå. Den gir også en god beskrivelse av arbeidsforholdene på slottet samt gode personkarakteristikker av det store mangfold av forskjellige menneskene som jobbet der.

Det som jeg synes er synd er at vi ikke får vite noe om disse damene i årene fra Dronnings Maud død til i 1995. Var de kun bortglemte piker i enden av personal rommene?

Denne boken skal nå bli utlånt til familiemedlemmer som hungrer etter å lese den.



tirsdag 10. januar 2012

Fantastisk Debutroman. Anmeldelse av Blomstenes Hemmelige Språk

Tittel: Blomstenes Hemmelig Språk
Orginal tittel: The Language of Flowers
Forfatter: Vanessa Diffenbaugh
Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Aschehoug, 2012
Sider: 337
Denne boken har jeg mottatt fra Aschehoug forlag.


HANDLINGEN I BLOMSTENES HEMMELIGE SPRÅK:

Han trakk en oransje tigerlilje opp av en bøtte. ”Ta en,” sa han og rakte den til meg. ”Nei,” sa jeg. ”Jeg liker ikke liljer.” Og jeg er ingen dronning, tenkte jeg.”Det burde du,” sa han. ”De passer til deg.”
Bokens hovedperson og jeg karakter i historien er Victoria, ei sint, innesluttet jente som føler at hun ikke kan elske andre og ingen kan elske henne.
”Han ville love meg ting, og jeg ville gjenta ordene hans fordi jeg ønsket å tro på hans visjon av livet vårt sammen. Men med tiden ville vi begge oppdage at ordene mine var meningsløse. Jeg ville svikte; det var det eneste mulige utfallet. ”side 213
Victoria vokser opp som er fosterbarn i mange forskjellige hjem, det er denne tiden som gjør henne skeptisk til andre mennesker og hun gjør alt for å slippe å ha noe med andre å gjøre.

Vi møter Victoria når hun er 18 år, tiden som fosterbarn er over og hun må stå på egne ben. I oppveksten fikk hun et forhold til blomster gjennom det gamle og utdøde viktorianske blomsterspråket. Hennes første hjem blir i tryggheten av blomstene hun planter i en park. En dag går hun forbi en blomsterbutikk som trenger ekstra hjelp, Victoria er uten fullendt skolegang og har ingen arbeidserfaring men hun har ett talent med blomster. Dette fører til at hun får sin første jobb samt sitt eget hjem. Hun leier ett lite rom uten vindu.

Første dagen på jobb kommer hun i kontakt med Grant og gjennom blomstenes språk når han frem til den innesluttende Victoria.

”Jeg ville begynne livet mitt på nytt, stake ut en kurs som ikke ville føre til dette øyeblikket, hvor jeg våknet opp i en park i byen mens datteren min var alene i en tom bygård. Hver eneste beslutning jeg noen gang hadde tatt, hadde ført meg hit, og jeg ville ta tilbake alt, hatet og beskyldningene og volden. Jeg ville spise lunsj med mitt sinte ti år gamle jeg, så jeg kunne advare henne om denne morgenen og gi henne blomster som kunne lede henne i en annen retning. ”Side 273
HVA JEG MENER:
For meg handler boken om å kunne nå menneskers som ikke vil nås men som tørster etter tilhørighet. Det å kunne rekke ut en hånd uten å være påtrengende eller ville ha noe tilbake.

Det som festet meg ved boken er at det ikke er den konvensjonelle kjærlighetshistorien, jeg ventet at det skulle komme til de store høyder som slike historier gjerne gjør men denne holdt seg på bakken. For meg balanserte den på den riktige siden av knivseggen.

Språket i boken er herlig, den er lettlest men samtidig gir språket deg gode bilder av Victoria og de andre personene i historien samt omgivelsene.

Denne boken leste jeg raskt men jeg skulle ønske at jeg brukte lengre på tid på den.