En historie om skjebnen. Anmeldelse av Hånden som først holdt min.

Tittel: Hånden som først holdt min

Original tittel: The hand that first held mine

Forfatter: Maggie O’Farrell

Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Aschehoug & Co, 2012

ISBN: 978-82-03-21287-1

Sider: 330

Boken er mottatt fra forlaget.



HANDLINGEN I HÅNDEN SOM FØRST HOLDT MIN:

”Hør. Trærne i denne fortellingen våkner, skjelver, rister seg på plass. Det kommer en bris i kast inn fra havet, og det er nesten som om trærne i sin rastløshet, i sin hoderykkende utålmodighet, vet at noe er i gjære.”

Slik begynner boken.

På 1950-tallet har Lexie Sinclair avsluttet sin universitetsutdannelse og ønsker at ett spennende liv skal begynne. En dag ved en tilfeldighet oppdager hun at en mann har stoppet bilen utenfor hennes foreldres hus. Mannen er Innes Kent, en stilig bohem og kunstsamler.

Møtet er avgjørende og skjebnesvangert for livet til Lexie men også for flere mennesker femti år senere.

Femti år senere får Elina og Ted deres første barn, de har en vanskelig tid med å omstille seg. Det var en vanskelig fødsel og Elina sliter med å komme seg på bena igjen. Ted derimot sliter med minnene om sin egen barndom, det er hull i hans hukommelse men sakte men sikkert kommer minnene tilbake.

Det viser seg at livene til Lexie, Innes, Elina og Ted er mer knyttet sammen enn noen kunne drømme om.

HVA JEG MENER:
Fortellingen veksler mellom livene til Lexie, Elina og Ted, vi skjønner først langt inn i historien hvordan livene deres henger sammen. Jeg synes historien om livet til Lexie er en spennende historie, historien til Elina og Ted blir ganske så kjedelig i lengden da det er males opp og ned om omstillingsprosessen ved å få ett barn. Heldigvis tar fortellingen fart og det blir en spennende reise å følge.

Språket i boken er fantastisk. Det flyter fabelaktig, gir teksten fart og maler gode bilder av historiene samt samtiden menneskene lever i.

Dette er en bok om livet, håp, kjærlighet, sorg, tap, skuffelser og enorme gleder.