søndag 27. juni 2010

Anmeldelse av The Girl Who Chased the Moon

Tittel: The Girl Who Chased the Moon
Forfatter: Sarah Addison Allen
Forlag: Bantam Books, Random House, 2010
ISBN: 978-0-553-80721-9
Sider: 269



HANDLINGEN I THE GIRL WHO CHASED THE MOON:
Etter morens død flytter Emily Benedict til hennes bestefar i den lille byen Mullaby i Nord Carolina. Emily har aldri før kjent til bestefaren eller for den saks skyld morens fortid og har mange spørsmål hun ønsker svar på. Blant annet hvorfor moren så plutselig flyttet fra byen og aldri kom tilbake? På grunn av hennes mor befinner hun seg etter hvert i en historisk loop. Vil det som skjedde med moren få konsekvenser for Emily?

I det Emily entrer huset hvor hennes mor har vokst opp og møter sin bestefar for første gang – en tilbaketrukket, ekte kjempe, forstår hun at mysterier ikke blir løst i Mullaby, de er et levesett. Et levesett som også vil bli naturlig for Emily når hun finner svar på sine spørsmål.

Her har de rom hvor tapetet på veggen endrer seg etter din sinnsstemning. Uforklarlige lys blir observert ved midtnatt (Mullaby lights). En nabo baker håp i form av kaker.

Alle i Mullaby elsker Julia Wintersons kaker, noe som er bra for det ser ikke ut til at Julia kan stoppe og bake dem. Hun baker for å tilfredsstille byens søtmunner men også i håp om at hun kan få tilbake hennes største kjærlighet, den personen hun tror hun har mistet for alltid. Et resultat av Julias siste natt i Mullaby før hun som Emilys mor enn ufrivillig også rømmer byen. Julia er nå tilbake i byen for å tilbakebetale hennes avdødes fars gjeld. Baking er det eneste språket den stolte men sårbare Julia har som virkelig kommuniserer hva hun rommer i sitt hjerte. Men er det nok til å tilbakekalle dem hun har såret i løpet av livet?

Kan en virkelig tilbakekalle tapt kjærlighet med en Hummingbird cake (Kolibri kake)?
Er det virkelig et spøkelse som danser i Emilys bakgård?
Svarene er aldri hva du forventer i denne byen, det du ikke forventer passer rett inn.

HVA JEG MENER:
Igjen har Sarah Addison Allen servert meg en dessert hvor jeg bare vil ha mer og mer.
Når boken sluttet var jeg nære ved å starte og lese den en gang til.

Hennes gode blanding av magi og personhistorier er igjen en hitt hos meg, historien tar deg med ut på et eventyr som til stadighet overrasker deg. Boken er så fantasifull at du ikke kan forutse neste steg i historien, selv om boken ender slik du har foresett det fra første stund. Men det er noen ganger slik at det er veien til målet som teller ikke målgangen.

Dette er lørdagsgotter for meg, boken er en herlig sommerhistorie. Ta den med på stranden og stig inn i denne magiske verden.
Men vær advart dette er på ingen måte en litterær åpenbaring. Dette er lørdagsgotter og ikke søndagshøymesse.
Terningkast 6.


Min omtale av forfatteren finner du her.

onsdag 23. juni 2010

Anmeldelse av Buena Sucia

Tittel: Buena Sucia
Original Tittel: Dirty Girl Social Club
Forfatter: Alisia Valdes-Rodriguez
Oversatt til Norsk: Hilde Sophie Plau
Forlag: Juritzen Forlag AS
ISBN: 978-82-8205-069-2
Sider: 378

Boken har jeg mottatt fra Juritzen forlag.


HANDLINGEN I BUENA SUCIA:
Boken handler om en jentegjeng som møttes på universitet og som i seks år har hatt møter to ganger i året. ”Buena sucia social club er ansvarsbeviste jenter som bryr seg.” Buena social betyr noe som er i likhet med en grov fornærmelse for spansk talende mennesker, i likhet med Stinkende hore. Dette er kun navnet på klubben.

Suciaene består av seks jenter med Latina røtter, det er en ganske forskjellig sammensetning av personligheter men som oppfyller hverandre. De er ærlige, til tider veldig direkte men de støtter alltid hverandre. De er gode venner.

Lauren er en spaltist i en lokalavis i Boston, ansatt på bakgunn av hennes latina røtter og redaktøren tror faktisk hun kan spansk flytende. Hun tiltrekkes av de ikke så gode mannfolkene som til stadighet gir henne hjertesorg.

Sara er gift med barndomsvennen, hjemmeværende husmor og mamma til to gutter. Utad er hun den perfekte hustru og mor men under overflaten finner vi en helt annen sannhet.

Elizabeth har tidligere arbeidet som modell men er nå nyhetsanker ved en lokal TV stasjon. Det viser seg etter hvert at hun ikke har vært helt ærlig med hvem hun er privat noe som får store konsekvenser for henne.

Amber er gjengens kunstner. Hun har håpet på å få i land en platekontakt i ti år og nekter å la drømmen gå fra henne. Hun tiltrekkes røttene sine og arbeider hardt for å fremme sannheten om den relativt ukjente historien om hennes folk.

Rebecca er redaktør og skaper av det suksessrike latinamerikanske bladet Ella. Hun er gift med en håpløs akademiker som faktisk ikke vet hva han prater om. Så kommer det en dag og alt endrer seg.

Usnavys er oppkalt etter den amerikanske skipsflåte. Hun nekter å la noen mannfolk komme inn på henne, hun er redd for å bli forlatt. Dette fører også til at hun gjerne har omgang med flere menn samtidig. Her blir det også en endring.

Uansett styrker og svakheter til disse kvinnene holder Buena Social klubb sammen og støtter hverandre.

HVA JEG MENER:
Dette er definitivt en bok i Chick-lit sjangeren. Det er ikke noen språklig åpenbaring men den er lett lest og har en god flyt. Boken er litt treg i begynnelsen men så tar den seg opp. Forfatteren har valgt å skrive boken ut fra de ulike personene, derfor har vært kapittel navnet til en av kvinnene, hvor forteller stemmen tilhører disse.

Boken kan minne om Elisabeth Noble sin Lesesirkel men Buena Sucia er yppigere, saftigere og med en god dose med humor. Vi snakker tross alt om Latinamerikanske kvinner. Vi kan kjenne oss godt igjen i de ulike problemstillingene og selvfølgelig er det ikke chick-lit uten en liten dose ”husmor porno”. (De fleste mannfolk vet ikke hva denne sjangeren egentlig kan romme;-)….)

For å bedømme boken gjør jeg det med tanke på sjangeren og ikke ut ifra alle litterære verk jeg leser. Denne sjangeren skal blant annet gjøre at du føler noe, at du blir engasjert og at det er underholdning, så ut ifra disse kriteriene gjør boken det bra.

FORFATTEREN:
Alisia Valdes-Rodriquez 41 år, bor i New Mexico. Har en far som er fra Cuba og en mor fra Mexico. Hun er en prisbelønnet avis- og TV-journalist, stand up komiker og av Time magazine kåret til en av de 25 mest innflytelsesrike latinere i USA.

søndag 20. juni 2010

Sarah Addison Allen

Sarah Addison Allen er et produkt av en avismann og en tidligere amerikansk debutant som piercet nesen og farget håret rødt i en alder av femti. Sarah ble i en tidlig alder lært den fine kunst i borddekorasjon og hun har aldri stoppet den arvelige trangen til å være en rebell.


Sarah er født og oppvokst i hjertet av Blue Ridge Moutains i det sørlige USA. Hun vokste opp med en kjærlighet for bøker som hun takker sin far for. Hun har en B.A. i litteratur fra College fordi som hun sier det ” jeg synes det er utrolig at jeg kunne få en college grad ved kun å lese historier. Det var som å kunne ta en college grad i å spise sjokolade.”


Hun avsluttet sine studier i 1994 og begynte da for alvor med å skrive. Hennes gjennombrudd kom i 2007 med boken Garden Spells, en moderne eventyr fortelling om et forhekset epletre og en kvinnelig nord Carolina familie som pleiet treet. Romanen ble utvalgt til en av Barnes & Nobels anbefalte bøker og New York Times bestselger. Den vant også en pris i 2008.

I 2008 kom boken The sugar queen og i 2010 kom boken The girl who cased the moon. (Den siste boken får jeg snart i posten og jeg gleder meg vilt. Den vil også bli anmeldt her på bloggen.)


6 fakta om Sarah Addison Allen:
1. Når hun var barn ønsket hun å bli søppeltømmer. Hun kunne bruke flere timer om dagen på å dagdrømme om å stå bak på en søppelbil og hoppe av ved hvert hus og hive søppelet i bilen.


2. Hun er født og oppvokst i Asheville i Nord Caraolina, et sted Rolling Stones magasin en gang kalte ”Amerikas nye Freak hovedstad.”


3. Hun kan ikke jage bort ”bortglemte” katter og hun er helt sikker på at de vet det.

4. Hennes far var en copy editor, reporter og pris vinner i deres lokale avis.

5. Hennes mor har en nesering men de later som om den ikke er der.

6. Garden Spells, hennes første bok startet egentlig ikke som en magisk roman. Det var meningen at det skulle være en historie om to søstre som fikk kontakt igjen etter mange år. Men så begynte epletreet å kaste epler og historien begynte å leve dets eget liv og Sarahs liv har aldri blitt det samme.

Jeg kan varmt anbefale hennes to bøker Garden Spells som er min favoritt og The Sugar Queen. De kommer nok i kategorien chick-lit men de er varme, artige og sprudlene. Fantastiske som strand lektyre.


















Kildehenvisning:
Sarah Addison Allen
Bokklubben
Goodreads

torsdag 10. juni 2010

Anmeldelse av Hotellet på Hjørnet av Bitter og Søt

Tittel: Hotellet på Hjørnet av Bitter og Søt
Original Tittel: The hotel on the corner of Bitter and Sweet
Forfatter: Jamie Ford
Oversatt til Norsk: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Pantagruel Forlag AS
ISBN: 978-82-7900-409-7
Sider: 344

HANDLINGEN I HOTELLET PÅ HJØRNET AV BITTER OG SØT:
”Gamle Henry Lee sto som naglet til jorden av synet av alt oppstyret utenfor Panama Hotel. Det som hadde begynt med et oppløp av skuelystne mennesker som glante på et nyhetsteam fra TV, hadde nå svulmet opp til en høflig skare av folk som var ute og shoppet, av turister og et par pønkete ungdommer, og alle lurte på hva dette skulle bety. Midt i folkemengden sto Henry, med handleposene hengende langs siden. Han følte det som om han var i ferd med å våkne opp av en for lengst glemt drøm. En drøm han hadde hatt en gang som guttunge.”

Slik begynner boken Hotellet på hjørnet av bitter og søt. Året er 1986. Henry er i femtiårene og han er nylig blitt enkemann. Han er født og oppvokst i Chinatown, Seattle, her levde han også som guttunge under andre verdenskrig og Japanerne hadde akkurat bombet Pearl Habour. Dagen boken starter dukker det plutselig opp ting fra kjelleren i Hotell Panama. Det som blir vist frem er blant annet en parasoll som gjør at han blir sendt førti år tilbake i tid. Keiko er kjærligheten som har forfulgt hans sjel gjennom tiår. Nå er hun tilbake i erindringen hans. Er hun i live? Eller så de hverandre for siste gang gjennom piggtrådgjerdet i leieren?

Året er 1942. Keiko og Henry blir kjent med hverandre på den ”hvite” folkeskolen, de er de to eneste av ikke-amerikansk bakgrunn av elevene. Dette gjør at de knytter sterke vennskapsbånd og en trofast kjærlighet til hverandre. En kjærlighet som ikke er akseptert av Henrys far. Farens kinesiske stolthet gjør at han ikke kan akseptere at hans eneste sønn knytter bånd til en Japaner. Henry og Keiko blir skilt fra hverandre under dramatiske omstendigheter. Keiko blir sendt i interneringsleir sammen med alle andre av japansk avstamning i Japantown, Seattle. En parasoll, en plate med jazzmusikk og andre gjenstander blir pakket og gjemt bort i kjelleren til Hotell Panama, i håp om et liv i frihet etter krigen.

Boken gir innsikt i skampletten i amerikansk historie; interneringen av familier av japansk avstamning etter Pearl Habour.

Sitat s. 191
”Hun er her. Et eller annet sted. Blant hvor mange mennesker? Tusen? Fem tusen? Henry ante ikke. Han følte trang til å rope navnet hennes, eller løpe fra dør til dør, men vokterne i tårnet så ikke ut som de tok lett på jobben sin. De holdt vakt for å beskytte de innsatte hadde han hørt. Men i så fall, hvorfor var våpnene deres siktet inn mot leieren?”

---------------------------------------------------------------------------
HVA JEG MENER:
Jeg synes denne vinklingen av en ikke så kjent faktisk historisk begivenhet var meget godt skrevet. Jeg må innrømme at jeg holdt på å legge vekk boken etter de første sidene for historien virket så traust. Det er jeg glad for at jeg ikke gjorde.

Kjærlighetshistorien i boken er forutsigbar men utrolig søt. Slutten kunne en vel ha spart seg for da det ble veldig Hollywood-glam preg over det hele. MEN SÅ med tanke på de grusomme hendelsene under krigsårene og den urettferd som ble utøvd over den jevne japaner i USA, så synes jeg også at det passer seg med en sukkerSØT kjærlighetshistorie, slik at boken ikke blir for sentimental, for horribel eller for BITTER. Derfor er også tittelen perfekt.

Språket i boken er lett og flytende, det er rett og slett en oversettelse som er god å lese. Historien fenget meg virkelig, jeg klarte ikke å legge fra meg boken fra side 89. Da var løpet kjørt for min del. Jeg må innrømme at jeg elsker slike historier. Spesielt da jeg har kjente til historien om interneringen av japanerne fra noen år tilbake. Jeg var nysgjerrig på å få vite mer og det synes jeg forfatter Jamie Ford kunne gi meg gjennom historien om Henry og Keiko.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, så det blir et delt terningkast denne gang.
Terningkast 5/6

onsdag 2. juni 2010

Anmeldelse av Glassblåseren fra Murano

Tittel: Glassblåseren fra Murano
Original Tittel: The Glassblower of Murano
Forfatter: Marina Fiorato
Oversatt til Norsk: Siri Fürst Skogmo
Forlag: Vega Forlag
ISBN: 978-8211-085-3
Sider: 271

HANDLINGEN I GLASSBLÅSEREN FRA MURANO:
(Fra bokomslaget)
Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige ”Timannsrådet”. Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste glassblåseren, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike.

Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskapelig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras berømte etternavn henne snart i fare. Avsløringene av de forræderske hemmelighetene i Corradinos liv knytter Noras skjebne uløselig til forfaderens.
-------------------------------------------------------------------
SITAT fra side 54:

”Og veggene var fylt til trengsel av speil i alle størrelser, som en samling portretter som bare viste sine beundrere. Jeg vil ramme inn ansiktet ditt, var deres troløse løfte. Du er mitt motiv. Jeg kan gjøre deg vakker. Helt til du går videre og det neste ansiktet stirrer inn i mitt dyp. Da vil jeg ikke befatte meg med noe annet enn det.”
-------------------------------------------------------------------
HVA JEG MENER:
Det vakre bokomslaget og at Norges eneste bokinspirator, Liv Gade stod og hoppet ved siden av meg i bokhandelen av begeistring gjorde at jeg kjøpte boken. Det angrer jeg ikke på. Det er ikke første gang hun har anbefalt bøker til meg som har ført til gode leseropplevelser.

Historien er god og den er også spennende. Boken er vel skrevet og har en meget god flyt. Språket fenger og det er en meget god rytme i teksten som gjør den lettlest.
Det er flere som drar parallell mellom denne boken og Øya, da det dreier seg om å reise tilbake til forfedrenes land for å finne seg selv og ens historie. Det jeg vil si er at Øya er en bedre bok da forfatteren graver seg lengre ned i persongalleriet og at den er bedre fortalt.

Det som irriterte meg med Glassblåseren fra Murano er at det er et kapittel som går igjen i boken, det blir først presentert i begynnelsen av boken men så kommer den igjen i slutten, bare denne gang er det føyd til noe ekstra historie men ikke mye. Dette synes jeg ble veldig unødvendig da boken har kun 271 sider. Det virket som om det kun ble sidefyll ved å repetere neste ordrett samme kapittel.
Det som gledet meg ved boken er at den handler om kjærlighet, lojalitet og stolthet. Den handler om hvor langt en vil gå for å holde sin familie trygg og gi dem en fremtid.

Boken og historien ble for min del litt tynn men det er en god historie som jeg kan varmt anbefale. Siden den hadde noen mangler vil jeg ikke gi den toppskår.
Terningkast 4.

Siden sommeren nå er her er dette en bok som passer god som strand lektyre, den er lett å holde og du vil få en god historie under solen.

tirsdag 1. juni 2010

SITAT

Hverken Gud eller djevel er diktatoriske vesener
som tvinger menneskene til å gjøre det onde eller det gode,
det er opp til menneskene selv å velge sine handlinger.

-Fjodor M. Dostojevskij