mandag 18. juni 2012

Ny dose med hemmelige koder. Anmeldelse av Nostradamus’ Testamente

Tittel: Nostradamus’ Testamente

Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug & co, 2012
ISBN: 978-82-03-35001-6
Sider: 576











HANDLINGEN I NOSTRADAMUS’ TESTAMENTE:

Firenze 1549. Nostradamus får i oppgave å skjule 24 kister, kister som kun ett fåtall vet eksisterer. Det ble sagt at kistene rommet gudenes hemmeligheter. Kistene hadde mange navn; Tempelriddernes hemmelighet, Cæsars skatt men benevnelsen som hadde fulgt kistene i 1500 år var det mest uhyggelige.
Biblioteca Diaboli – Djevelens bibliotek.

Firenze 2012. På ett seminar holder Professor Lorenzo Moretti ett foredrag om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalder til renessansen. Han har kommet over ett brev fra spåmannen Nostradamus, ett brev fult av ubegripelige koder, okkulte henvisninger og religiøse referanser.
Midt under foredraget blir professoren kidnappet.

”Sitt i ro!”
De var ni stykker. Bevæpnede.
Slitsomme typer. Bevæpnede folk tror de eier verden.
Sorte uniformer. Det var noe gammelmodig, nesten ninja-aktig, over uniformene. Fleksible belter på kryss og tvers.
Finlandshetter.” Sitat fra side 58.

Blant de mange tilskuerne sitter den norske arkeologen Bjørn Beltø. Igjen blir han kastet ut i en voldsom jakt på brevets hemmeligheter og Professor Moretti.

Det er flere som er interessert i brevet. For munkeordnen Vicarius Filii Dei viser kodene veien til Gud – Paktens ark!

HVA JEG MENER:

Først og fremst vil jeg si takk til Tom Egeland som igjen fant sted til utrolige personkarakteristikker som jeg synes manglet i de to foregående bøkene om Bjørn Beltø.

Boken er full av fart og spenning med en god dose humor. Språket er fengslende og lekende godt, oppbyggingen av handlingen gjør at du ikke kan legge fra deg boken. Du blir kastet rundt fra maskingeværer, løsninger på koder, drap, munker, CIA og den alltid tilstedeværende, små kåte Bjørn Beltø.

Til sist vil jeg si: Tom Egeland kan kunsten med å underholde!