Fantastisk Debutroman. Anmeldelse av Blomstenes Hemmelige Språk

Tittel: Blomstenes Hemmelig Språk
Orginal tittel: The Language of Flowers
Forfatter: Vanessa Diffenbaugh
Oversatt til Norsk: Bente Klinge
Forlag: Aschehoug, 2012
Sider: 337
Denne boken har jeg mottatt fra Aschehoug forlag.


HANDLINGEN I BLOMSTENES HEMMELIGE SPRÅK:

Han trakk en oransje tigerlilje opp av en bøtte. ”Ta en,” sa han og rakte den til meg. ”Nei,” sa jeg. ”Jeg liker ikke liljer.” Og jeg er ingen dronning, tenkte jeg.”Det burde du,” sa han. ”De passer til deg.”

Bokens hovedperson og jeg karakter i historien er Victoria, ei sint, innesluttet jente som føler at hun ikke kan elske andre og ingen kan elske henne.

”Han ville love meg ting, og jeg ville gjenta ordene hans fordi jeg ønsket å tro på hans visjon av livet vårt sammen. Men med tiden ville vi begge oppdage at ordene mine var meningsløse. Jeg ville svikte; det var det eneste mulige utfallet. ”side 213

Victoria vokser opp som er fosterbarn i mange forskjellige hjem, det er denne tiden som gjør henne skeptisk til andre mennesker og hun gjør alt for å slippe å ha noe med andre å gjøre.

Vi møter Victoria når hun er 18 år, tiden som fosterbarn er over og hun må stå på egne ben. I oppveksten fikk hun et forhold til blomster gjennom det gamle og utdøde viktorianske blomsterspråket. Hennes første hjem blir i tryggheten av blomstene hun planter i en park. En dag går hun forbi en blomsterbutikk som trenger ekstra hjelp, Victoria er uten fullendt skolegang og har ingen arbeidserfaring men hun har ett talent med blomster. Dette fører til at hun får sin første jobb samt sitt eget hjem. Hun leier ett lite rom uten vindu.

Første dagen på jobb kommer hun i kontakt med Grant og gjennom blomstenes språk når han frem til den innesluttende Victoria.

”Jeg ville begynne livet mitt på nytt, stake ut en kurs som ikke ville føre til dette øyeblikket, hvor jeg våknet opp i en park i byen mens datteren min var alene i en tom bygård. Hver eneste beslutning jeg noen gang hadde tatt, hadde ført meg hit, og jeg ville ta tilbake alt, hatet og beskyldningene og volden. Jeg ville spise lunsj med mitt sinte ti år gamle jeg, så jeg kunne advare henne om denne morgenen og gi henne blomster som kunne lede henne i en annen retning. ”Side 273

HVA JEG MENER:
For meg handler boken om å kunne nå menneskers som ikke vil nås men som tørster etter tilhørighet. Det å kunne rekke ut en hånd uten å være påtrengende eller ville ha noe tilbake.

Det som festet meg ved boken er at det ikke er den konvensjonelle kjærlighetshistorien, jeg ventet at det skulle komme til de store høyder som slike historier gjerne gjør men denne holdt seg på bakken. For meg balanserte den på den riktige siden av knivseggen.

Språket i boken er herlig, den er lettlest men samtidig gir språket deg gode bilder av Victoria og de andre personene i historien samt omgivelsene.

Denne boken leste jeg raskt men jeg skulle ønske at jeg brukte lengre på tid på den.