Anmeldelse av Glassblåseren fra Murano

Tittel: Glassblåseren fra Murano
Original Tittel: The Glassblower of Murano
Forfatter: Marina Fiorato
Oversatt til Norsk: Siri Fürst Skogmo
Forlag: Vega Forlag
ISBN: 978-8211-085-3
Sider: 271

HANDLINGEN I GLASSBLÅSEREN FRA MURANO:
(Fra bokomslaget)
Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige ”Timannsrådet”. Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste glassblåseren, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike.

Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskapelig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras berømte etternavn henne snart i fare. Avsløringene av de forræderske hemmelighetene i Corradinos liv knytter Noras skjebne uløselig til forfaderens.
-------------------------------------------------------------------
SITAT fra side 54:

”Og veggene var fylt til trengsel av speil i alle størrelser, som en samling portretter som bare viste sine beundrere. Jeg vil ramme inn ansiktet ditt, var deres troløse løfte. Du er mitt motiv. Jeg kan gjøre deg vakker. Helt til du går videre og det neste ansiktet stirrer inn i mitt dyp. Da vil jeg ikke befatte meg med noe annet enn det.”
-------------------------------------------------------------------
HVA JEG MENER:
Det vakre bokomslaget og at Norges eneste bokinspirator, Liv Gade stod og hoppet ved siden av meg i bokhandelen av begeistring gjorde at jeg kjøpte boken. Det angrer jeg ikke på. Det er ikke første gang hun har anbefalt bøker til meg som har ført til gode leseropplevelser.

Historien er god og den er også spennende. Boken er vel skrevet og har en meget god flyt. Språket fenger og det er en meget god rytme i teksten som gjør den lettlest.
Det er flere som drar parallell mellom denne boken og Øya, da det dreier seg om å reise tilbake til forfedrenes land for å finne seg selv og ens historie. Det jeg vil si er at Øya er en bedre bok da forfatteren graver seg lengre ned i persongalleriet og at den er bedre fortalt.

Det som irriterte meg med Glassblåseren fra Murano er at det er et kapittel som går igjen i boken, det blir først presentert i begynnelsen av boken men så kommer den igjen i slutten, bare denne gang er det føyd til noe ekstra historie men ikke mye. Dette synes jeg ble veldig unødvendig da boken har kun 271 sider. Det virket som om det kun ble sidefyll ved å repetere neste ordrett samme kapittel.
Det som gledet meg ved boken er at den handler om kjærlighet, lojalitet og stolthet. Den handler om hvor langt en vil gå for å holde sin familie trygg og gi dem en fremtid.

Boken og historien ble for min del litt tynn men det er en god historie som jeg kan varmt anbefale. Siden den hadde noen mangler vil jeg ikke gi den toppskår.
Terningkast 4.

Siden sommeren nå er her er dette en bok som passer god som strand lektyre, den er lett å holde og du vil få en god historie under solen.