Ja, vi elsker dette landet

Ja, vi elsker er ikke Norges offisielle nasjonalsang. «Sønner av Norge» er den mest brukte tittelen på «Norsk Nationalsang» - Norges første nasjonalsang.

«Ja, vi elsker» er aldri formelt anerkjent som nasjonalsang, men har etablert seg som nasjonalsang av ren praksis. Fram til tidlig på 1900-tallet ble begge sanger brukt om hverandre, men «Sønner av Norge» ble benyttet i mer formelle sammenhenger.

Teksten er av Bjørnstjerne Bjørnson og melodien av Rikard Nordraak. Første versjon av teksten ble trykt anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong Carl 15. i anledning Stortingets åpning. I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustreret Nyhedsblad. Da er den signert og kong Carl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet. Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling Digte og Sange fra 1870, er blitt stående som den endelige. Den har da åtte strofer og heter rett og slett ”Ja, vi elsker”.

Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.

Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang av 24 mannsangere på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum: 12 sangere fra Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening, 8 fra Handelsstandens Sangforening og 4 fra Kristiania Haandverker Sangforening. Senere samme dag ble den gjentatt i Christiania av et mannskor på vel 200 sangere. Dermed var tradisjonen med korsang fra hovedtrappa foran universitetet i hovedstaden på 17. mai innledet. Konserten skal ha hatt flere tusen tilhørere.

Sangen ble så populære at den snart kom til å avløse Norges «kronede» nasjonalsang, Sønner av Norge. Det var folket selv som gav Bjørnsons og Nordraaks sang status som Norges nasjonalsang.

JA VI ELSKER

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

Og den saganatt som senker,

senker drømme på vår jord.

Dette landet Harald berget

med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget

medens Øyvind kvad;

Olav på det landet malte

korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talte

Roma midt imot.

Bønder sine økser brynte

hvor en hær dro frem,

Tordenskiold langs kysten lynte,

så den lystes hjem.

Kvinner selv stod opp og strede

som de vare menn;

andre kunne bare grede,

men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill;

ti vi heller landet brente

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald

Hårde tider har vi døyet,

ble til sist forstøtt;

men i verste nød blåøyet

frihet ble oss født.

Det gav faderkraft å bære

hungersnød og krig,

det gav døden selv sin ære –

og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret for,

vi med undren mot ham hastet,

ti han var vår bror.

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;

nu vi står tre brødre sammen,

og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,

takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,

skjønt det mørkt så ut.

Alt hva fedrene har kjempet,

mødrene har grett,

har den Herre stille lempet

så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

Ønsker alle en riktig god 17 mai.

Kildehenvisning:

Ja vi elsker

Sønner av Norge