Tittel: OrkangerForfatter: Johan B. Mjønes
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-19798-7
Sider: 158
Boken har jeg mottatt fra Aschehoug forlag.
HANDLINGEN I ORKANGER:
Dette er historien om Terje og Børge, ofret og mobberen. Vi møter dem i barneskolen, i voksenalder og i alderdommen. Annet hvert kapittel er enten Terjes følelser og syn på hendelser eller Børges.
Historien blir dynamisk ved at vi får innblikk i hver av guttenes tanker og følelser.
Utdrag fra boken:
TERJE:
Snøen renner ned i nakken. Kald snø som smelter. Iskalde dråper følger ryggraden. Gjør ryggen fuktig og fortsetter ned mot bukselinningen, gjør korsryggen fuktig, klam, våt. Det er ingen som kan sa at det brer seg et mørkt felt utover ryggen, som kan se at det mørke feltet vokser fra innsiden, at det gjør genseren klebrig, at trøya og genseren kleber seg mot ryggen. Jeg skjelver svakt. Det er ingen som ser det, at jeg skjelver svakt på stolen, at jeg rister forsiktig, ingen ser at jeg fryser, at jeg er nervøs, at jeg er redd. Og snart er det langfri.
HVA JEG MENER:
Det er visse hendeler i denne boken som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. De er rett og slett groteske. Bokens handling er allikevel ganske så tynn, vi får innblikk i hendelser fra hver av personene Terje og Børge men de er kun overflatiske. Dette er et såpass viktig tema at jeg synes forfattere som skildrer tematikken burde virkelig gå mer i dybden i handlingene.
Dette blir mer i handlingsrommet han gjorde og så gjorde han slik og så tenkte jeg.. Det blir dessverre for enkelt form min del.
MEN det som er virkelig er bra med denne boken er språket. Dette er poesi.. dog kjedelig når enkelte setninger blir gjentatt og gjentatt.
Nei det beste med hele boken var prologen, resten blir for tynt.
Terningkast 3.
Alltid morsomt å lese om andre som opplever bøker forskjellig fra det jeg selv gjør. Jeg likte Orkanger jeg. Det fantastiske språket til Mjønes skapte for meg en driv som gjorde at de knappe beskrivelsene opplevde som fortettede, ikke snaue. Jeg ble oppriktig engasjert og likte boka godt.
SvarSlettJa det er morsomt å lese de samme bøkene som andre men allikevel få helt forskjellige opplevelser. Språket som du nevner opplever jeg også som fantastisk det er kun enkelte setninger som ble gjentatt som gjorde at det falt litt innimellom for min del ellers var det poesi for meg. Jeg tror slike bøker vil gi oss forskjellige opplevelser grunnet forskjellige livserfaringer. Jeg tror det er grunnen til at jeg synes historien ble for enkel og kanskje også fordi jeg hadde store forventninger til handlingen da jeg leste om den.
SvarSlettJeg hadde derimot null forventinger og tenkte at temaet kunne bli traurig, men ble mer og mer revet med etter som jeg leste :)
SvarSlett