søndag 22. august 2010

Rå, brutal og lidenskapelig debut. En rørende og viktig historie. Anmeldelse av Morgen i Jenin

Tittel: Morgen i Jenin
Original tittel: Mornings in Jenin
Forfatter: Susan Abulhawa
Oversatt til Norsk: Ragnhild Eikli
Forlag: Aschehoug, 2010
ISBN: 978-82-03-21265-9
Sider: 361








HANDLINGEN I MORGEN I JENIN:
Fra Bokomslaget:

Palestina, 1941. I den lille landsbyen Ein Hod fører en patriark sitt følge med familiemedlemmer og arbeidere gjennom olivenlundene. Mens de går mellom trærne faller de grønne fruktene til marken og velsigner folket med årets bugnende grøde.

1948. Abulheja-slekten jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal, patriarkens sønnedatter, som forteller om lillebroren som ble stjålet i kaoset som oppsto og hvordan han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt.

Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap – men mest av alt om forsoning og kjærlighet.

HVA JEG MENER:
Dette er en viktig historie selv om det er en historie vi alle burde ha kjennskap til. Fra tid til annen kommer en historie som åpner øynene våres for menneskene som lever i konfliktområder. Denne gangen er det Palestina. Mennesker som lever sine liv ganske likt som deg og meg men opplever andre sin maktsyke som igjen river dem opp fra sine hjem og de blir forfulgt.

Boken gav meg en skikkelig tankevekker. Denne boken kunne jeg kun lese i små avsnitt av gangen da handlingen er såpass brutal og dessverre er den sann. Dette er selvfølgelig en bok som kun er farget av en side av konflikten i Midtøsten men allikevel er den viktig, vi trenger å lære slike historier. De private menneskelige følelser som ikke kommer frem i nyhetsendingene. Ett folk som mister sitt land pga ett nytt land skal fødes uansett konsekvenser. Tenk at denne brutaliteten har pågått i over 50 år nå. Mennesker har blitt jaget fra sine hjem til flyktningleiere mens andre mennesker har tatt over deres hjem.

Selvfølgelig for meg blir det en tankevekker når jeg i fjor satte meg virkelig inn i jødenes forhold under 2 verdenskrig og jeg har også besøkt konsentrasjonsleire noe som igjen gjorde at jeg ble skikkelig satt ut, jeg kunne ikke sove på lenge. Men at mange av de samme menneskene som har følt konsekvensene av denne krigen utsetter et annet folkeslag for mye av det samme og de mener de har full rett til dette opprører meg virkelig. Jeg håper virkelig at det kommer en dag da Israel og Palestina kan ha sine egne land og leve i fred med hverandre.
Terningkast 6.

OM FORFATTEREN:
Fra flyktning til suksessforfatter. Forfatteren, palestinske Susan Abulhawa, vet hva hun skriver om - hun har kjent på kroppen desperasjonen, angsten og hatet som midtøstenkonflikten forårsaker. Foreldrene hennes måtte flykte etter seksdagerskrigen i 1967, og hennes palestinske familie ble splittet. Susans omflakkende barndom førte henne til Kuwait, Jordan og den okkuperte delen av Øst-Jerusalem. Etter hvert bosatte hun seg i USA, der frustrasjon over Vestens ensidige framstilling av palestinernes situasjon fikk henne til å begynne å skrive. Morgen i Jenin er hennes første roman, og den har fått strålende mottakelse.

tirsdag 10. august 2010

Debutroman med historisk sus. Anmeldelse av Barnepiken

Tittel: Barnepiken
Original tittel: The Help
Forfatter: Kathryn Stockett
Oversatt til Norsk: Monica Karlsen
Forlag: Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-30713-4
Sider: 496




HANDLINGEN I BARNEPIKEN:
Handlingen foregår i Mississippi, første halvdel av sekstiårene. Boken handler om forholdet mellom afro- amerikanske hushjelper og de hvite fruene de arbeider for.

Frøken Skeeter kommer hjem fra College og finner at familiens husehjelp og hennes nære fortrolige ikke lengre er å finne i hjemmet. I hennes søken etter sannheten om hva som skjedde med den tidligere husehjelpen åpner hun øynene og ser hvordan hennes venninner som nå er fruer behandler sine hushjelper.

Med hjelp av Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters beste venninne, begynner hun å avdekke sannheten om hushjelpens hverdag i de hvite hjemmene men også sannheten om familiens tidligere husehjelp.


HVA JEG MENER:
Boken tar opp et viktig poeng. Hushjelpene og barnepikene er barnas fortrolige når de er små men når de vokser opp blir de akkurat like sine foreldre i sine holdninger.

Skal du lese om borgerettighetens kampene i USA på seksti tallet ville jeg valgt en annen bok –en dypere og mer grundig. Denne blir lett overfladisk.
Men det skal sies at boken er godt skrevet og historien er underholdene, delvis trist men kampånden er der.

Jeg hadde ingen problemer med å lese denne boken fra perm til perm men jeg tror nok ikke dette er en bok som jeg vil feste seg på minnet.
Jeg vil allikevel anbefale boken da personkarakteristikkene er knakende gode i denne romanen med en tidløs og universell historie.

Fra Bokomslaget:
Barnepiken beskriver forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. Tjueto år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres.

Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik - en bok som både varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.